hits

ENDELIG helg

Følg bloggen min på facebook HER.






(Vet ikke helt hva som skjer med limet på en vippen, for det er ikke slik in real... men jaja).


ENDELIG fredag og ENDELIG helg! WOW så nødvendig, men uken har gått virkelig fort - vært helt kaos på jobb for er jo konserter i Oslo denne vinterferien, så familiene har inntatt Max til den store gullmedalje. Men gøy når dagene går så fort!

I kveld blir det litt festligheter, i morgen og forresten! Så tror det blir en bra helg, så var helt ok å dra frem hvitvinen nå - og fortjent håper jeg? Måtte bare ta et pust i bakken i går kveld etter jobb for hjernen var i koma, så jeg nøt kvelden med mat og Geordie Shore, hahah guilty pleasure! 

Hva er dine planer for kvelden?



Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory

HUSK Å STILLE SPØRSMÅL TIL "Ukens spørsmål"!

Cleaning out my closet

Følg bloggen min på facebook HER.

·   M Y   U P D A T E   O N   T I S E   ·

ENDELIG har jeg fått fingeren ut og lagt ut litt på Tise igjen! Tar litt etter litt så jeg ikk bombaderer med en gang, men det kommer mer. Søk opp plaggene, eller finn profilen min @Kristinelarsenn og last ned appen "Tise".

Er en så viktig ting å gjøre for forbruket og miljøet, det er kanskje ikke en så "stor" ting - men om flere og flere begynner å tenke på dette jo bedre er det. Så mange som selger omtrent ubrukte klær til en billig penge, så why not?

Flere som bruker Tise?

Når dagene bare flyr

Følg bloggen min på facebook HER.



Long time no see! Beklager for fraværet mitt, men dere vet vell sikkert også at det er bare 24 timer i døgnet? Og forrige uke fløy bort, og jeg sov utrolig lite. Jobbet 6/7 dager og var ekstremt sosial - så det ble rett og slett ingen tid. Men til dere som enda har giddet å trykke dere inn i håp om en oppdatering - tusen takk ♥ Det varmer! Skal prøve å ta meg sammen nå, for denne uken blir heldigvis ikke like hektisk, selv om jeg har en god del på tapetet. 

Det var en veldig fin uke i hvert fall! Tenkte jeg skulle titte innom kjapt, senere i kveld deler jeg noe mange har ventet på ♥

Gøy at jeg er tilbake? 



Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory

HUSK Å STILLE SPØRSMÅL TIL "Ukens spørsmål"!

Føler meg heldig

Følg bloggen min på facebook HER.


·   L I F E   G O E S   ON   I F   Y O U ' R E   O N E   O F   T H E   L U C K Y   O N E S   ·     

Så mange grunner til å føle meg heldig - i går skinte solen så utrolig over Oslo, og humøret steg med en gang. Denne byen er virkelig noe for seg selv i solskinn. Fikk til og med meg litt sol på tur med hundene etter jobb, så derfor jeg fikk de to nydelige bildene fra en liten "park" like ved meg. Helt nydelig her oppe, og der jeg ofte tar bilder sammen med hundene.

Føler meg så heldig fordi jeg har de to beste hundene i verden, og at de gir meg så utrolig mye glede, motivasjon og støtte. Føler meg heldig fordi jeg har så utrolig gode venner, og den siste tiden har de virkelig vist seg fra sine beste sider. Utrolig godt å kjenne på dette etter at januar var dritkjip på mange måter. Veldig takknemlig. Jeg får hele tiden nye relasjoner, på jobb og utenom. Utrolig gøy! 

Jeg føler meg også heldig fordi jeg har så mye gøy å se i mot dette året, så tror virkelig at dette kan bli mitt år om det fortsetter slik. Det skjer veldig mye hele tiden nå, så er veldig spent på hvor jeg er om et halvt år med tanke på at jeg må finne nytt hjem, om jeg har kommet i gang med det journalistiske og hvordan livet mitt ellers er.

Føler meg så heldig som har en snill familie som stiller opp, mamma kjøpte blomster når jeg sa jeg "trengte" litt liv i hjemmet. Familien kaster seg rundt for å hjelpe meg med å finne ny bolig i løpet av året, de hjelper til med hundene og ikke minst hjelper meg med ting ellers. Er veldig glad for at de har muligheten til det, og ønsker det. 

Føler meg heldig som lever ut barndomsdrømmen min med å skape meg en fremtid her i Oslo. Føler meg så heldig for at jeg gang på gang har klart å skaffe meg jobb, for jobbmarkedet i Oslo kan også være tøft. Føler meg heldig som får utvikle mine ledererfaringer som vil være gull verdt i arbeidslivet. Føler meg heldig som får skrive og at andre gidder å lese det og se på bildene deler - jeg elsker å dele faktisk, på torr av at jeg er en veldig privat person.

Ikke alle er like heldige som meg og føler at de er heldige, og mange føler seg heldige for mindre. Og jeg har lite å føle meg uheldig for, og jeg har det ekstremt bra på tross av at jeg som alle andre har kjipe tider i blant. Men det er vell en del av å være menneske, er det ikke?

Føler du deg heldig?♥


Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory

HUSK Å STILLE SPØRSMÅL TIL "Ukens spørsmål"!

Uken som gikk...

Følg bloggen min på facebook HER.

·   U K E N S   O P P T U R   ·

Det er uten tvil frihelgen min - den gav meg virkelig ny giv og var veldig bra, spesielt med tanke på at jeg nå i to dager på rad må opp grytidlig - og jeg er ikke akkurat en morgenperson.

·   U K E N S   N E D T U R   ·
Litt lite energi og mye jobb gikk mye utover bloggingen i forrige uke, plus at jeg var over mitt gjennomsnitt av sosial hahaha. Så litt nedtur at lesertallet har sunket litt igjen, men da ser jeg at er opp til meg. Litt nedtur at jeg skled så i trappen i helgen også, lei vinteren - skled som faen ute på tur i dag og....

·   U K E N S   M Å L T I D   ·

Fondue-måltidet med mamma og søsteren min, det er FOODPORN på høy nivå

·   U K E N S   M U S I K K   ·

Noah Cyrus - We Are
Ulrik Munther - Before
Temmpo - Pipe Dream
Kendrick Lamar - Black Panther

·   U K E N S   I N N K J Ø P  ·

Settet jeg viste dere i dette innlegget her. Så enormt fornøyd! 

·   U K E N S   T A N K E   ·
At det merkes at januar-helvete-spøkelset endelig har forsvunnet fra meg, og 2018 faktisk vil meg noe bra hahahah! Så mye gøy som har skjedd hittil, og blir enda mer fremover- love this. I dag, mandag 12.feb er det også akkurat en måned igjen til seriestart ♥

·   U K E N S   S E R I E   ·
Riverdale ♥ Runner jo alle serier så da får jeg se ferdig før jeg starter på de nyeste Grey's Anatomy episodene. 

·   U K E N S   H Ø Y D E P U N K T   ·

​Damon endelig rundet 3 år! 

·   U K E N S   I N N L E G G   ·
Det var da jeg skrev innlegget mitt til og om Damon på bursdagen hans - les innlegget mitt her som doblet lesertallet mitt i et par dager.

·

Nå er jeg veldig klar for å se hva denne her uken bringer, det blir mye jobb men noe sosialt også, og hundene reiser dessverre tilbake til pappaen sin igjen på torsdag etter de har vært på års-kontroll hos dyrlegen. Litt å henge fingrene i om dagen, mye gøy som skjer og håper snøen snart tar hatten sin og går. God kveld og NYT denne uken♥ 


Hvordan var uken din?



Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory

HUSK Å STILLE SPØRSMÅL TIL "Ukens spørsmål"!

Bra avslutning på helgen

Følg bloggen min på facebook HER.



 












Det har vært så utrolig deilig med helg og et par dager fri før jeg skal inn i en laaang arbeidsuke - var helt nødvendig må jeg si. Det har også vært kjempe koselig med familiebesøk i helgen! I går hadde vi noen timer i sentrum sammen, tok med de på Max så mamma fikk smakt maten der i fra en gang pluss det ble jo litt shopping. Jeg skulle jo ikke kjøpe så mye helt nytt i år, men jeg måtte når jeg kom over den genseren til den utrolig bra prisen. På kvelden ble det fondue og OL - perfeeekt. Det ble ingen medalje i slopestyle for herrer, men da får jeg håpe damene leverer når enn det blir - kvalifiseringen i dag tidlig for dem ble jo avlyst og utsatt...  Så klarte jeg jo også å skli ned trappen min her utenfor i natt når jeg hadde luftet hundene, hahha! 

I dag er det jo morsdag og fastelavns så i dag har vi kost oss med boller til frokost og hjemmelaget burger a´la Kristine! Mamma kjøpte tulipaner til meg i går som morsdagsgave - for jeg er jo litt mamma sant? Heheh! Gaven til henne er oss, neida joda hahah. Nå skal jeg tilbringe kvelden i sentrum med litt fotball, øl og hyggelig selskap så det blir nok en meeer enn bra nok avslutning på uken!

Hvordan har helgen din vært?

Streetstyle

Følg bloggen min på facebook HER.

·   J U S T   L E T   M E   S H O P   &   N O   O N E   G E T S   H U R T   ·








Ellesse tights / 200,- (50%) / Urban   ·   Ellesse hoodie / 549,- / Foot Locker

Såååå crappy kvalitet, er så overskyet og rakk ikke ta bilder før lyset begynte å gå bort... Men det ble bilder da ♥ Så kan heller få tatt ordentlige bilder senere, ELSKER den nye outfiten min! Beklager for litt "stygge" sko, er godt brukte Adidas-sko som nå er mine sko jeg kun bruker på fotballkamper egentlig.

Hva synes du om innkjøpet?



Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory

Black and gold

Følg bloggen min på facebook HER.

·   S T A Y   G O L D   ·





Fikk jo denne velvet vesken av mamma før jul, og har sårt vært på leting etter et kult belte med litt større spenne enn selve beltet - og H&m leverte virkelig, beltet koster kun 95,- kjempebillig, fint og feminint. Liker virkelig denne kombinasjonen, og ser helt amazing ut til partyantrekkene jeg har i hvert fall. Man må ikke bruke 3000 på et nydelig belte dere ;D Selv om Gucci sine belter er kjempe fine er jeg redd det blir på grensen til litt for mainstream for min smak. Jeg har egentlig aldri vært noe særlig fan av å gå med belter, men har det siste halve året virkelig begynt å like det mer og mer, men har ventet på å finne det "perfekte".

Hva synes du om trenden med å bruke belte?

 



Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory

Visste du...?

Følg bloggen min på facebook HER.

♥... at jeg hater å få massasje? Er så forferdelig kilen på ryggen, så å bli berørt/tatt på der er faktisk noe av det værste jeg vet om

... at jeg har vært på begge konsertene Ariana Grande har holdt i Norge? Den første var i Oslo Spektrum 2015 og den andre i fjor i Telenor Arena.

♥... at jeg faktisk egentlig ikke ligner veldig på hverken mamma eller pappa? Ser vell at vi er i slekt sikkert om man legger godviljen til, men er ikke spesielt lik noen av dem. 

... at jeg var på min første Vålerenga-kamp i 2004? Var på Vålerenga - Newcastle United på Ullevaal en kald kveld i februar. Dette var også Daniel Fredheim Holms første obligatoriske kamp for Vålerenga, og jeg var stormforelsket. Hahaha! 14 år har gått ekstremt fort.

♥... at jeg har vært i 9 forskjellige land? Norge, Sverige, Danmark, Polen, Nederland, Bulgaria, Tyrkia, Spania og USA.

♥... at jeg bet negler i mange år? Kan gjøre det en svært sjelden gang nå, men det er fordi jeg sliter med at neglene mine ender opp med å flise opp i kantene da jeg ikke er så nøye med fukt, filing osv.


♥... at jeg har hatt kanin før? Jeg har hatt Krydder & Alice(søsteren min sin), så hadde jeg fineste Oscar som jeg måtte omplassere da jeg flyttet til Oslo. Oscar var en utrolig nervøs kanin da han ble "tatt i fra" sin tidligere eier som stuet ham vekk. Dette resulterte i at han ved flere anledninger var så redd at han tisset blod. Han var aller mest glad når han var i buret sitt i kjelleren vår. Vi valgte å ha han i kjelleren fordi han egentlig var vandt til å være "ute-kanin" men det hadde ikke vi samvittighet til, så vi tenkte at kjelleren var den beste overgangen med tanke på redusert støy så han fikk fred og ro, og en balansert temperatur vinter som sommer. Aldri for varmt, aldri for kaldt. Dessverre ble han avlivet få måneder etter omplasseringen da han fikk lungebetennelse og de fant kreftsvulst i øyet hans. Hjertet mitt blødde så innmari da, for jeg var uendelig glad i han.

♥... at jeg har skjelvinger i hendene? Dette har jeg hatt siden jeg var liten, altså det er medfødt og noe jeg har arvet fra flere generasjoner i familien. I visse anledninger så kan jeg til dels kjenne det i bena også, ved sykdom og store anstrengelser, når jeg er sulten osv. Jeg har ikke parkinson, men det er en feil med noe av nervesystemet i hodet, men jeg fungerer godt i hverdagen. Ikke så god på å bære kaffekopper, helle fra brusbokser i glass i "ubehaglige" situasjoner som middag borte og lignende. På en dårlig dag klarer jeg ikke å ta ut mynter fra en lommebok, men dette er bare bagateller. Dessverre er det jo en del yrker som ikke passe for meg da - jeg ønsket jo egentlig å bli frisør, men ja... Det går jo ikke, haha. 

... at som følge av dyskalkulien sliter jeg også med vanlig hverdags-logisk tankegang? Jeg har for eksempel ALDRI forstått hvordan man knyter sko på den ordentlige måten, sliter med forskjellen på høyre og venstre og sliter med å lese noter til instrumenter. Jeg brukte også "unormalt" lang tid på å lære å sykle ordentlig, spesielt uten støttehjul. Jeg klarer heller ikke å knipse eller å plystre. Jeg fant en side som forklarer en del problemer mange av "oss" sliter med, og jeg kan ca. krysse av alle - se listen her. Høres jo ut som jeg er en... idiot nå da, hah. Men er mye som er vanlig at "alle" kan som jeg faktisk ikke har lært meg fordi andre ikke klarer å forklare meg det "riktig".

Kristine Larsen sitt bilde.
♥... at jeg og min barndomsbestevenninne nesten skulle vært født samtidig? Hun er født i slutten av juni, jeg i starten av august - hun er født 2 uker for tidlig, jeg er født 2 uker for sent. Utrolig morsomt!

♥... at jeg er helt avhengig av å blande pose-bernaise med ketsjup og grillkrydder? Jeg synes bernaise på pose faktisk er ganske vondt, men hjemmelaget og på resturant så gjør jeg selvfølgelig ikke det. Jeg liker også veldig godt blandingen av barnaise og peppersaus - helt himmelsk sammen med biff eller løvstek.

♥... at jeg faktisk kjøpte meg bil for å ha til og øvelseskjøre mot lappen? Men jeg solgte den fordi Oslo ble planen, og jeg har virkelig ikke bruk for lappen og bil her. Bare en unødvendig utgift, og penger jeg heller ville bruke på noe annet. Jeg slet også mye under kjøretimene (som garantert har noe med dyskalkulien å gjøre, utenom å bruke det som en unnskyldning for at jeg egentlig er dum, neida haha).

... at jeg faktisk ikke anskaffet meg bunad før jeg var voksen, og angrer ikke? Jeg var så langt i fra en bunadsperson da jeg konfirmerte meg, så jeg valgte å rett og slett droppe dette. Jeg så ingen vits i at mamma og pappa skulle kaste bort penger på noe jeg ikke ville ha. Men i voksen alder så ville jeg veldig ha det, så den ble kjøpt faktisk brukt for 10 000, den var i eksepsjonell god stand og sølv til vesken fulgte med. Jeg angrer ikke, for hadde bare blitt dumt å ha et så dyrt plagg hengende i skapet, som man hadde måttet utvide når jeg ble eldre uansett.

Noe av dette du visste fra før av?


 

Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory
 

Uken som gikk...

Følg bloggen min på facebook HER.

·   U K E N S   M Å L T I D   ·


Kom jo over "Alle bakevarer for 10,-" på Narvesen, og at de har fått grove croissant - så utrolig godt! Er nok ikke sunt, men mer sunnere enn vanlige er de nok. Veldig gode i hvert fall!

·   U K E N S   O P P T U R   ·

DEFINITIVT at Lene kom innom en tur på besøk på søndagen, er så glad jeg har en venn som henne <3 

·   U K E N S   N E D T U R   ·

Det må nok ha vært å ha vært så opp og ned i søvn og følelsen av å ikke strekke til nok for hundene når jeg har jobbet natt! Energien var på bånn, men var utrolig deilig når en ny måned gikk i anmarsj, allerede så ser ukene fremover mye lysere ut så jeg med glede har lagt bak meg måneden fra helvete! :D 

·   U K E N S   H Ø Y D E P U N K T   ·


Koselige stunder med hundene - så godt å ha de hjemme♥

·   U K E N S   M U S I K K   ·

Sam Smith - Burning
The Weekend Ft. Kendrick Lamar - Pray For Me
Julie Bergan - Second Hand Love

·   U K E N S   V I D E O   ·

Et annet høydepunkt var at på søndag kunne Kylie Jenner meddele at hun har født en jente♥

·   U K E N S   T A N K E   ·

At selv om ting er jævlig i blant, det må alltid være noe styr - så vil det komme lyspunkter, noe å se fram til og at jeg også betyr noe! At jeg må fokusere på at jeg har det bra.

·   U K E N S   S E R I E   ·


Den nakne sannhet på Tv2/Sumo, så utrolig gøy og rart program! DØØØØR av "utrykket" han på videoen lager i blant, herregud.

·   U K E N S   I N N L E G G   ·

Da jeg skrev innlegget "Det værste med å bo alene", fikk mye respons og virker som om dere likte oppfølgningsinnlegget godt, dere kan lese innlegget her.
 



Hvordan var uken din?

Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory

HUSK Å STILLE SPØRSMÅL TIL "Ukens spørsmål"!

 

Livet er ikke alltid perfekt

Følg bloggen min på facebook HER.

·   O U R   J O U R N E Y   ·

Dette blir nok et av de tøffeste innleggene jeg har skrevet noen gang, og vil skrive noen gang. Ever. Og tidenes lengste innlegg, er ikke sikkert dere orker å lese alt, men for hundeeiere, hundeinteresserte og fremtidige hundeeiere så er dette veldig interessant - og viktig.

Fra jeg var liten har jeg vært ekstremt redd for hund, spesielt da jeg har hatt en del uheldige episoder hvor jeg nesten har blitt bitt flere ganger som liten. Jeg klandrer ikke hundene, eller eierene. Men jeg var livredd, spesielt for Schäfere. Jeg husker den gangen på hytta vi var mye på når jeg var liten, jeg sitter i sofaen og en Schäfer i familien glefset etter meg. Den ville ha godteposen jeg satt med i fanget, og jeg satt vell rett i "skuddlinjen" for å si det mildt. Hunden var kanskje ikke ekstremt begeistret for barn heller. En annen familiehund gikk helt bananas da han fikk tak i smokke-lenket til lillesøsteren min da hun var baby, dette var oldemoren min sin gærne hund Rex. Han nektet å gi den fra seg, jeg stod på kjøkkenbordet og gråt. Mens pappa og onkel skulle prøve å få tak i lenket uten noe bitt. Jeg husker ikke helt hvordan det gikk, men alle var litt redd han, spesielt jeg - og han må ha vært livredd meg som alltid satt i sofaen, turte ikke å hilse og trakk bena opp hver gang vi var på besøk.

Så ble jeg stor. Jeg ble mer og mer komfortable med hunder; en Amstaff, Mynde, Yorkshire Terrier, Chihuahua "gatemix" og Golden Retrivere hjalp meg virkelig i gang. For jeg elsker jo dyr, av hele mitt hjerte. Jeg ville virkelig slippe å være redd, men store hunder vil jeg nok alltid ha ekstremt respekt for. Jeg er ikke redd lengre, men jeg vet at jeg aldri ville kunne hatt en stor hund - og det er fordi jeg ikke kan håndtere en. Og det er det mange hundeeiere gjør - de velger en hunderase med en størrelse de ikke kan håndtere. Det første man må tenke på når man kjøper en hund er - kan jeg håndtere denne hvis det går galt? For det er ikke gitt at hundene ikke blir aggressiv for noe, aldri. Når du kjøper en valp så signerer du ikke for å få en perfekt hund.
 



Før jeg flyttet til Oslo hadde jeg et klart mål - og det var at når jeg flytter så ville jeg ha hund etter hvert. Så fort jeg og min daværende samboer flyttet sammen så begynte jeg vell egentlig å mase om det. I januar 2015 var vi i Spania med familien hans, og slik kom vi i kontakt med oppdretteren til Damon da noen i familien hadde en Rottweiler der han er i fra, og hun tok umiddelbart kontakt for å høre om de skulle ha Fransk Bulldog kull i løpet at året - and guess what, under en uke senere fikk vi melding om at en liten gutt ventet på oss. I påskeferien, 1 april hentet vi han. Valpe-eiertilværelsen var helt nydelig, vi elsket det. Vi begge hadde så fleksibel hverdag så det passet veldig godt å få den lille akkurat da. Vi gikk på do med han ute, tok ut tyggiser og sneiper av munnen hans, lekte, han sov, han gjorde i fra seg inne og spiste det - and repeat. Til en dag når vi var på Hvaler hvor han klikker mentalt for at jeg tar ut noe av munnen hans, og han biter meg ordentlig i fingeren. Han er 4 måneder. Han kastes inn i buret, som han forøvrig ikke var vandt til å være i for han likte mere å være i vårt nærvær. Og da startet det en berg og dal-bane reise vi aldri hadde sett for oss komme, eller noe vi skulle måtte være med på. For naturligvis håndterte vi det helt galt, men vi var stumme av sjokk. Hva skjedde? Skjedde det vi trodde skjedde? Vi prøvde å dysse det ned, det var vell et engangstilfelle?? Vi rådførte oss naturligvis med en gang med oppdretteren vår.

..... 

Det ble et mareritt. For hver uke eskalerte det, han ble sintere og sintere for hver gang lignende skjedde. Han stjal og stjal, han var rett og slett helt kleptoman. Den vakreste skapningen jeg noen gang har sett, han gav meg motgang større enn jeg noen gang hadde sett for meg. Han bet, vi tok han på forskjellige måter. Vi prøvde alt, vi var rådløse. Oppdretter hadde ikke opplevd lignende problemer før heller, for Fransk Bulldog er en ekstremt harmonisk rase. MEN det er så sterkt hode på dem - gir du de tuppen av lillefingeren din så amputerer de HELE armen din. Det er en rase som er ekstremt trygge på seg selv og veldig stabile mentalt. Ergo, lite aggresjon og problemer med rasen - eller alt er jo relativt, men man hører ikke ofte om mange alvorlige tilfeller.

Så vi søkte naturligvis hjelp etter mye råd frem og tilbake fra oppdretteren vår, som er den beste og den jeg stoler mest på av alle hundefolk - uten tvil (til og med mer enn dyrlegen)! Jeg søkte mer og mer på nettet, og konkluderte med at Damon slet med ressursforsvar på gjenstander. Ikke noe særlig på mat, men ting, og spesielt bein(så det får han ALDRI under noen omstendigheter for han klarer ikke å spise det, så da får han det heller ikke når han bare går og passer på det). Vi prøvde i samråd med en hundeskole på hjemmekonstulasjon, båndtrening. Altså at når han bygger opp til den stygge adferden skulle han settes fast i bånd og få alt på avstand. Spesielt stå i bånd og se oss rydde - for det trigget ressursforsvaret hans, han klikket mentalt om vi skulle rydde, ta ut ladere nede ved gulvet, mistet noe eller skulle ta på oss sko for å gå på jobb. Han tok over hjemmet vårt, han tok over livet vårt. Den lille karen på bare noen kilo - men med en mental styrke på størrelse med en Rottweiler. 

Så var jeg hjemme alene en helg, fredagen gikk bra - men lørdags kvelden gikk rett til helvete. Jeg har aldri følt meg så rådvill i hele mitt liv da den lille gutten min som jeg forguder og elsker høyere enn alt i hele verden... Biter meg og glefser fordi jeg skal gå å legge meg i sengen. For senga, den var jo brått også hans? Jeg fikk jo kontroll på han, han er jo ikke større enn det. Men jeg hadde aldri stått slik alene og måtte håndtere han så plutselig, uten noen støtte. Må bare si at Fransk Bulldog får ikke gjort mye skade med bitt annet enn på hender og føtter pga. at de er så butte i ansiktet, så fikk jo bare blåmerker og skrubbsår oppover bena men allikevel. Dagen etter så rev han nesten opp lillefingeren min før jeg skulle på jobb, og det var første og siste gang jeg kom 15 minutter for sent på jobb. Jeg holdt tårene inne, gjorde det jeg måtte og var sterk.

Vi kjøpte inn "kanin-innhegninger" for å sperre av rom, slik at han kunne få rom for seg selv, og vi kunne sperre av gangen og soverommet for å unngå store konflikter. Båndtreningen fungerte litt etter litt, men han ble egentlig litt småagressiv når vi tok frem båndet for da forstod han jo hva som skjedde next - for hunder er smarte, og han spesielt leser veeeldig godt oss og våre mønstre for ting vi gjør. Så vi måtte etterhvert la han gå med båndet etter seg hele tiden. Og han ble faktisk bedre. Søvn og rikelig med mosjon hjalp oss godt. Mamma og søsteren min skulle passe han mens vi var på ferie i Tyrkia, og det gikk veldig fint. I hvert fall dag 1, og til kvelden dag 2.... Da startet marerittet. De hadde hatt besøk hele dagen, og Damon ble dullet med og tullet med. Han må nok ha holdt seg standhaftig innvendig, for det var barn til stede - og han forguder barn, og respekterer barn veldig. Men på kvelden når alle var gått, da var strikken tøyd, og han tisset inne - mamma måtte tørke opp. Da smalt det, virkelig. Det var et evig leven i et par dager, hit og dit og han var rett og slett ikke håndterbar. Vi kontaktet hundetreneren for veiledning og alt for å gjøre det beste ut av situasjonen. Etter mye om og men så kjøpte mamma flybilletter til oss hjem for vi trengte å komme hjem - hjem til gutten vår som åpenbart trengte oss. Da vi kom hjem var han hos min pappa og samboeren, han hadde fått ligge på plenen hele dagen og nytet sola og skyggen, fikk ro og være i fred. Jeg har aldri sett Damon så glad som når vi kom hjem, heller har vi aldri sett han hoppe så høyt - han hoppet så høyt at han nesten hoppet opp i armene mine der jeg stod. Så det var åpenbart et helt feil tidspunkt å reise på ferie.

To skritt frem. Ti tilbake.

Vi hadde en beinhard jobb foran oss, og som vi jobbet. Han var verre enn noen gang, og en kveld stilte han seg i døråpningen inn til soverommet og slapp meg ikke forbi. Så jeg sov på sofaen. Gud hvor mange tøffe netter det var den høsten, jeg gråt i redsel for å miste han. Jeg gråt av fortvilelse fordi vi ikke forstod han. Jeg gråt av håpløshet fordi han selv må ha hatt det helt håpløst. Men var det en ting jeg gjorde tydelig ovenfor meg, samboer, familien og venner - han skulle IKKE avlives og IKKE omplasseres. Dette skal vi klare, om jeg så måtte klare det alene. 

Jeg tror alle egentlig ler av meg, hvor høyt jeg setter hundene mine, morskjærligheten for dem - for ja, det er akkurat det det er. Men folk forstår ikke, når du gjerne gir opp hele ditt liv for et annet vesen, det er så dyp og ren kjærlighet som du kan få det. 

Vi brettet opp ermene og var enige i at dette skulle vi tre klare sammen. Vi meldte oss på kurs hos Oslo Hundeskole - og for de som har hatt med Fransk Bulldog på hundekurs vet at det ofte ikke er en suksess, fordi de er ikke nødvendigvis veldig lærevillige, og spesielt ikke i slike settinger. Vi valgte også å fortelle om utfordringene vi hadde med han, og fikk privattime. Hundeskolen ville gjøre metoder vi IKKE hadde lysst til å være med på, jeg velger å ikke utdype det fordi det er noe jeg aldri vil anbefale noen, og noe jeg synes var stygt at vi ble anbefalt. Men vi ble mer autoritære, og han ble bedre. Jeg er overbevist over at en helomvendig i meg og Damons pappa gjorde at vi fikk gjennomslag. Og ikke minst mer kunnskap. Vi fikk mer og mer ro i hjemmet, vi tok mer og mer hjemmet tilbake. 

Nyttårsaften hadde vi hos oss med mange venner, og det var jo dømt til å gå rett vest egentlig. Vi hadde prøvd å få pass til han, men vi ble enige i å kjøre løpet vi alltid gjør, og gi time out , for det fungerer veldig godt på han ellers. Vi gav besøkende instrukser om at dersom han tar noe og ødelegger noe - la oss håndtere det. Ja du kan jo bare gjette hvordan det gikk utover kvelden, noen måtte jo selvfølgelig vende det døve øret til, han bet ingen - men han viste jo den ekstreme frustrasjonen han føler når noen "stjeler" fra han. Når gjestene var dratt, så skulle han luftes og når han kom inn igjen så svartnet det for han. Og for alle som har måttet ta en Fransk Bulldog for noe noen gang vet at de KJEMPER til de ikke har mer energi i kroppen igjen. (Kan legge til at han ble chip-kastrert på høsten, og ble også roligere etter det - men når det gikk ut så gikk han ikke tilbake til sitt gamle jeg så vi valgte å ikke kastrere permanent da vi tror at han tok med lærdommen videre). 

Siden den natten, har alt bare gått oppover. Etter han fylte ett år ble ting enda lettere og lettere for hver måned som gikk. Utfordringene som hang igjen var besøkende som tullet og herjet med han for mye. Når du skal trikse med en hund i 45 minutter, altså hjernetrim - så tilsvarer det ca. 4,5 timer med tur. Hvor oppgitt tror man en hund blir da til slutt? Jo ca. tusen. Så vi ble enige i samråd med oppdretter at besøkende ikke fikk styre NOE med han, kun si hei, that's it. OG det fungerte veldig godt! På høsten gikk vi hvert til vårt desverre, og Damon ble med meg hjem til Toten en periode. Og da falt han til ro, med en gang. Han ble en helt annen gutt, han hadde virkelig godt av det bruddet dessverre. Den høsten hadde jeg EN hendelse med han - og det var en dag det hadde blitt lite aktivitet og brudd på hans intimgrense når han sover. 

Vil også legge til at jeg og hundenes pappa har veldig god kontakt så vi samarbeider om hundene, og deler dem - altså skilsmissebarn. De får det beste av begge verdener hos oss, og vet hva de kan forvente av oss.

I dag er Damons største problemer knyttet opp mot stress og soving. Dette er noe vi hele tiden må jobbe med, og mest sannsynlig må i all hans tid. Men uansett- bare tenk dere hvor langt vi er kommet? Vi har kommet oss fra der hvor han angrep uten forvarsel til å knurre når han vil være i fred. Bare det er for meg et under. I all lete etter rot i problemene til Damon så tok vi i fra han språket, fordi vi hadde ikke nok erfaring. Så nøkkelen er å ta hunden for det den GJØR, ikke for det den sier. Etter vi fikk Kikki ble også veldig mye av problemene som var igjen bedre, for hun har utfordret han på en annen måte enn vi gjør - og hun gir han tilsnakk på den måten som er riktig. Hun har hjulpet oss helt enormt. Noe positivt i alt det grusomme er at Damon er verdens herligste ovenfor barn - han viser kun "skepsis" ovenfor barn som ikke vil hilse - som tar meg tilbake til da jeg ikke ville hilse på hunder; fordi hunder blir skeptiske når folk ikke vil hilse, hva slags agenda har vedkommende tenker de jo? Kikki er likedan, verdens herligste ovenfor barn - men skeptisk og nysgjerrig om de ikke vil hilse. De elsker barn. Fransk Bulldog er jo en veldig familievennlig hunderase, så i den grad er det en veldig trygg rase.

Det har vært blod, svette, tårer, frustrasjon, lange våkne netter og redsel for å miste han. Men en ting jeg skal fortelle dere - det er verdt det. Jeg har hatt troen på denne gutten siden ha lå hodet sitt inntil foten min ved første møte. Han tok hjertet mitt, og det tar han med seg til graven. Jeg tar gjerne en kule for han, går i gjennom ild og vann om jeg må. Om jeg så må lete til verdens ende etter han, jeg gir han aldri opp. I noens øyne er Damon en farlig hund. Han er ikke det, fordi han er EKSTREMT forutsigbar. For vi kjenner alle hans trekk. Jeg kjenner han best av alle, og kan ALLTID fortelle hvorfor han gjør sånn og sånn i de og de situasjonene. Jeg har lært meg så ekstremt mye om hund igjennom denne prosessen. Jeg er langt i fra hundekyndig, men jeg langt i fra den jenta jeg var med føttene oppi sofaen hos oldemor. Forøvrig må jeg påpeke at fra Damon fylte ett år har vi hatt lang flere gode enn dårlige dager, og fra han ble to ble det enda mindre igjen. Alder, modenhet, kjønn og rase kan spille en stor rolle i mange typer problemer. 

Så jeg vil i aller høyeste grad påstå at MANGE(ikke alle) gir opp for lett, de tar ikke kampen de har signert seg opp for å ta, det avlives for en lav sko og hunder får ikke en sjanse. 

Jeg vil bare takke for venner og familiens støtte igjennom disse 3 årene, hvor det har vært helt forjævlig mange nedturer men så ekstremt mange oppturer - og gode minner. For denne gutten har brakt inn ekstremt mye gode minner i livene våre. Damon har mange tanter og onkler som er glad i han for den han er, og kjenner han godt. Vi er heldige.

Dessverre opplever ikke alle denne støtten i en sådan stund, tidligere i 2017 så tok vi kontakt med to jenter som delte en tekst på Fransk Bulldog Norge om sin hund med adferd veldig likt som Damons. De var fortvilet, rådville og visste ikke hvor de skulle starte. Dårlige råd dukket opp i kommentarfeltet, og jentene kunne fortelle meg om nære relasjoner som nærmest krevde hunden avlivd. Tenk å si noe så fælt, at noen skal gi opp fordi hunden ikke er perfekt? Er det den hunden man kjøper nå i dag, en feilfri en? Da foreslår jeg her og nå og dra til lekebutikken. For ingen hund er feilfri. Og de jentene de kom så langt på vei også, men ikke langt nok, for tidligere i vinter ble han dessverre syk og måtte avlives. Det unner jeg ikke min verste fiende, den sorgen de følte ♥ Hugo ♥

Jeg håper denne teksten gjør så folk vi kjenner og andre får mer forståelse fra hvorfor vi valgte og satse på et bedre liv for Damon, at vi skulle fikse det, og kanskje har forståelse for vanskelig det har vært å stå i det. Jeg håper også på en enorm forståelse på hvor langt vi har kommet. At de tingene som i dag føles store og håpløse i blant til vi får ristet det av oss, det er faktisk bare bagateller i forhold til hva vi har vært igjennom tidligere. Vi vil aldri slutte å jobbe med han, og det må vi bare slå oss til ro med.

Jeg vil anbefale folk som skaffer en Fransk Bulldog og helst ha erfaring med hund fra før av, om ikke - kom dere på kurs med en gang og få instruksjoner på hvordan en bør gå frem med valpen. Fordi dette er ikke en enkel hunderase i den forstand, fordi de har så mye mentalt styrke - går det galt, kan det riktig gå galt. Dårlig kommunikasjon fører til slik adferd. Og jeg vil bare si, får du problemer - aldri ty til vold. Vold avler vold.(Nei vi har selvfølgelig aldri brukt vold mot hunden vår). Ved vansker så søk hjelp og vær åpne. Får dere ikke hjelp et sted, søk et annet sted. Bruk Google for det det er verdt - men vær kritisk, alle synser veldig mye og har forskjellig syn på oppdragelse av hund. Finn ut hva som fungerer for deg og din hund, og ALDRI la noen få deg til å gjøre noe med din hund som du ikke ønsker og er usikker på.

Jeg ønsker virkelig at folk som leser denne teksten, og opplever utfordringer med hunden sin virkelig føler at det er et lys i enden av tunellen - for ofte kan det vær det. Jeg forstår at alle har livssituasjonen som ikke passer med en utfordrende hund, men avlivning bør alltid være den aller siste utvei. Men jeg håper at flere og flere forstår det ansvaret de tar ved å ta på seg en hund. Dette er så uendelig viktig, spesielt for å unngå "bruk og kast"-mentalitet ovenfor dyr.





Dette er min tribudt til gutten min som fyller 3 år i dag. Jeg elsker Damon høyere enn hele verden, og kunne aldri ha levd uten han. Dette har vært de tre beste årene i mitt liv, og jeg er evig takknemlig for at vi plukket ut akkurat du. Jeg har mange ganger tenkt på om jeg har vært feil for deg - men jeg tror ingen kunne gjort dette bedre enn oss. Og jeg håper at oppdretteren vår også ser det slik, og anerkjenner jobben vi har lagt ned - det føles i hvert fall slik. Jeg er stolt av oss og jeg er stolt av Damon. De beste minnene jeg har her i livet, er denne hunden en del av. Jeg håper han blir med i mange år til, og mamma skal være her for deg til du tar ditt siste åndedrag. Uansett hvor gråere du blir i barten, hvor gretten og gammel gubbe du kommer til å bli. Jeg elsker deg.

Jeg sørger vell for å leve alene til Damon dør nå når jeg deler dette, men det er så viktig for andre å se at de ikke er alene om dette og det finnes lys i enden av den enormt lange, tunge og mørke tunellen. 

Har du noen erfaring med temaet? / Nyttig lesning? / Gøy med hunde-videoene?

 



Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory

HUSK Å STILLE SPØRSMÅL TIL "Ukens spørsmål"!

Rolige dager

Følg bloggen min på facebook HER.

Nå er en ny uke i gang, og det blir deilig med en litt roligere uke med tanke på jobb. Veldig greit å være ferdig med natt selv om jeg liker veldig godt nattevakter egentlig, men blir godt med en normal døgnrytme igjen - hvis det går da haha. Før nattevakten i går kom Lene innom en tur noen timer, og det var hundene MILDT sagt veldig glade for.



 

I dag fyller Damon 3 år - men har får et eget innlegg senere i kveld. Det blir kanskje det tøffeste innlegget jeg deler noen gang, og mer personlig og åpen får man vell ikke blitt. Jeg vil dele med dere den tøffeste reisen jeg har vært med på noen gang. 

Ellers tar vi dagen veldig rolig, Damon fikk leverposteikake til frokost mens jeg stekte meg eggerøre, så i kveld blir det tomatsuppe! Vegetarmandag♥ Greit å lade opp til 4 dager på jobb før det endeliiiig er tid for frihelg! Så denne fridagen nytes til det fulle!

God mandag♥

Hvordan har starten på den nye uken vært?



Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory

HUSK Å STILLE SPØRSMÅL TIL "Ukens spørsmål"!

Den nakne sannhet

Følg bloggen min på facebook HER.


Slik viser jeg meg 100% av tiden på bloggen, jobb, med venner.


Men slik ser jeg ut80% av tiden hjemme, hahahaha! 

Det er som ei god venninne av meg sa - Kristine, du er den jeg kjenner som bruker minst sminke - men den det gjør størst forskjell på. Og det er jeg enig i. Jeg føler meg så absolutt ikke som meg selv uten sminke, og sender sjelden ordentlige snaps om jeg ikke har sminke på. Jeg har jo så utrolig lyse øyenbryn og vipper i tillegg til er medfødt veldig "hoven" under øynene, så jeg ser jo bare trøtt og blek ut. Men tenkte det var litt gøy å vise hvordan jeg EGENTLIG ser ut.

Men tittelen har en dobbeltbetyning, Tv2/Sumo har en ny serie som heter nettopp "Den nakne sannhet" og det er utrolig gøy! Sjekk ut programmet, vet faktisk hvem flere av de er som er med, det er litt gøy! 

Nå holder jeg på å lade opp til nattevakt, er litt sliten nå så blir godt at den siste for denne gang er i morgen ♥ Ødelegger døgnrytmen for hundene også!  I dag var det Kikki som vekte meg og Damon, for nå var hun lei av å sove til langt på dag - men herregud de har vært så flinke denne uken, sovet mye og vært en del alene, og sovet med meg når jeg har kommet hjem! Veldig stolt av hvor flinke de er.

I dag ble det en rolig dag, rett og slett fordi jeg kom hjem sent fra jobb i går, og skal jobbe igjen i dag - så i dag blir det pølser til middag! God lørdag ♥

Hva er dine planer for dagen?

Det værste med å bo alene

Følg bloggen min på facebook HER.

I over 1 år har jeg bodd alene, og har kunnet samle inntrykk ved tilværelsen - positive og negative. Forrige uke skrev jeg om det beste med å bo alene - les innlegget her. I dag skriver jeg om de negative sidene ved å bo alene.


· Å måtte sove alene (når hundene ikke er hjemme, men holder på med avvenning). Er jo veldig stas å ha en 180 seng for meg selv... Not, haha.


· Det økonomiske - jeg må ta meg av alt av husleie, mat, hundene, forsikringer, ting til hjemmet. Ja alt går jo for min egen regning. Men det gjør meg selvstendig, uten tvil og jeg lærer mye av det.

· Hvis jeg er syk må JEG gå på butikken, gå med hunden og lignende. Hadde en episode i fjor vinter hvor Damon var her og jeg hadde en helt syyyk forkjølelse, og hadde skikkelig feber! Han maste hele kvelden om tur, det ble aldri bra nok. Det var -10/15 ute så var kjempe kaldt i tillegg, jeg holdt på å knekke sammen til slutt for han slet meg ut på bare noen timer haha.


· Jeg må klare meg selv - skifte lyspærer, fjerne edderkopper, vaske og holde hjemmet i orden

· Hvis noe alvorlig skjer med meg så er det ikke så lett å komme seg rundt, få hjelp og lignende. Som da jeg kuttet meg stygt i leggen og så absolutt burde ha vært innom legevakten å sydd det, så turte jeg jo ikke det alene - og tar ikke med meg hvem som helst heller da jeg har så forferdelig sprøyteskrekk. Bare en legetur for meg er helt krise for jeg har så forferdelig redsel for hvis om jeg må ta sprøyte.


· Hvis jeg skal handle mye så må jeg bære alt alene

· Jeg har stort sett kun hundene å snakke med med mindre jeg snakker med noen i telefonen, bedre enn ingenting altså men... ja.


· Ingen som kan ta bilder av meg til bloggen, så da blir det de evige selfiene da. Hahaha.

· Det å rett og slett bo alene, jeg elsker det - men det er fordeler og ulemper med alt. Jeg er jo veldig kjæreste-jente så hadde ikke hatt noe i mot å bodd med noen, men jeg ville ikke ha bodd med hvem som helst.




Foto: Arkiv
· Jeg må alltid spise alle måltidene alene.
 

Bor du alene? / Hva er det beste med å bo sammen med noen?



Hva synes du er det beste med å bo alene, om du bor alene?

Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory

Endelig helg... eller?

Følg bloggen min på facebook HER.

·   M O R N I N G S   L I K E   T H I S   ·









Nå er det fredag, og to deilige fridager er over! I dag skal jeg jobbe ettermiddag på den andre resturanten her i Oslo før jeg skal jobbe natt resten av helgen! Klar for en skikkelig jobbhelg, og masse kos med hundene i mellom. 

I dag skinner sola over Oslo, og det er SÅ deilig - og utrolig nødvendig. Har lengtet etter blå himmel ganske lenge nå, heldigvis så går det sakte men sikkert mot våren når man er i februar. Trenger litt lysere tider nå! Nå er frokosten innabords så nå er det snart tid for å gå en god runde i finværet med hundene før jeg reiser på jobb ♥ Må jo nye været mens man kan! Er jo faktisk spådd veldig fint vær - men kaldt i rundt en uke nå.

Hva er dine planer for helgen?


Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory

HUSK Å STILLE SPØRSMÅL TIL "Ukens spørsmål"!

Goodbye january - måneden fra helvete

Følg bloggen min på facebook HER.

·   J A N U A R Y   ·


· MÅNEDENS ANTREKK ·

Følte meg sååå bra i dette enkle antrekket på nyttårs-ulebordet med jobben, var kanskje litt i overkant av overpyntet - men fint å vise en litt annen side av meg selv også da jeg 90% av tiden dukker opp i hettegenser og joggebukse på jobb. 




· MÅNEDENS OPPTUR ·

Månedens oppturer har vært de fine stundene i en så alt for kjip måned - personalmøtet/nyttårs-julebordet, middag med Califonia-snuppa mi, besøk hos familien, spise middag med to gode venninner, kafébesøk, bursdag for en annen god venninnene, hundene kom ENDELIG hjem♥ Uten tvil et høydepunkt at det endelig går mot lysere tider!

· MÅNEDENS SANG ·

Jeg er jo fortsatt blooodavhengig av Shawn Mendes, men "MARS, Arif, Karpe Diem, Unge Ferrari - Jeg Gråter Tårer I En Mansion" har jeg virkelig falt for også.

· MÅNEDENS NEDTUR·

Jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal starte - for hele januar har føltes ut som en evig nedtur som aldri tar slutt. Er ikke vits å ramse opp alt når lista er så jævlig lang, for er lettere å nevne høydepunktene. Men var uten tvil en rimelig nedtur å være så teit at jeg klarte å kutte meg selv i leggen med den jævla kniven altså. Helt håpløst, hahaha. - Men dere vet, det var jo egentlig bare løgn for oppmerksomheten ♥

· MÅNEDENS BILDE ·

· MÅNEDENS HØYDEPUNKT ·

Det er uten tvil at trafikken på bloggen har økt - men jeg har også lagt ned innsats i det. Gøy å se hva jeg får til om jeg vil, det har uten tvil gitt mersmak! 

· MÅNEDENS QUOTE ·

" Life becomes easier when you learn to accept the apology you never got "

· MÅNEDENS SERIE ·

Homeland! Wow de to siste sesongene var sååå bra, veldig gira på at den nye sesongen kommer nå i februar. Det er vell et sunnhets-tegn at jeg ikek srkiver Vampire Diaries her nå? hahahah


· OPPSUMMERING ·

Man kan jo rett og slett bare si at Januar 2018 virkelig ikke var min måned, men heldigvis er et nytt kapittel i gang nå - så nå kan det vell bare gå oppover sant? Er jo også snart bare igjen 1 måned til Eliteserien starter, Damon fyller 3 år på mandag, jeg skal ha en skikkelig effektiv jobbhelg til helgen, jeg skal generelt jobbe mye denne måneden, fineste Lene kommer på besøk om et par uke, jeg håper på å treffe Marthe i løpet av neste uke, kanskje hjemover en tur i slutten av måneden, 30 års lag for en god kompis, mamma og søsteren min kommer på besøk på fastelavens dagen/morsdagen så er noen hyggelige uker i vente ♥ Jeg legger januar endelig bak meg, og nå håper jeg at februar is REALLY treating me well.

Hvordan var din januar?

 


Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory

HUSK Å STILLE SPØRSMÅL TIL "Ukens spørsmål"!