hits

Har man egentlig et hjerte hvis det ikke blør av dette?

Følg bloggen min på facebook HER.

Høsten er for meg utrolig vakker, den gir så mye rom for å tenke og reflektere. Mørket begynner å senke seg, løvet faller, det blir litt kaldere og man kler på seg mer. Som sagt så får høsten meg til å tenke - mye. Fordi det er på høsten og vinteren det skjer mest som jeg engasjerer meg mye for, som er hjertesakene mine. Hvert år så skriver jeg slike innlegg, kanskje flere ganger i året også - men det er så utrolig viktig, og dette er ord man aldri får sagt nok. Det finnes noen der ute som ikke har en egen stemme eller mulighet til å stille opp for seg selv, og har omtrent ingen rettigheter. Derfor er det så viktig at vi er dems stemme, og tar opp kampen for de som ikke kan.

🐺

Anima delte nylig denne videoen i fra en pelsdyrfarm i Litauen, og synet er helt forferdelig. Hjertet mitt revner og blir helt knust. Tenk om dette var mine hunder, plassert i et bur? Også hadde Kikki spist Damon levende? Også skulle Kikki blitt drept og blitt pels flip-flops? Altså det finnes ikke nok ord til å forklare hvor feil pelsindustrien er, og hvor jævlig den er. Det er så vondt at det finnes mennesker som lever av å mishandle dyr, folk som kjøper dette og støtter dyremishandlingen - kall en spade for en spade, for det er det man gjør når man kjøper pels, man støtter dyremishandlingen. Godta det først som sist, eller rett og slett la vær å kjøpe det om du ikke kan stå inne for det du betaler for. Det viktigste å forstå er at hoveproblemet er at disse rovdyrene sperres i bur, sammen. Det er ikke alltid det er bøndene som går inn for å mishandle, men det å ha rovdyr i bur er i seg selv mishandling da dyrene ikke får utløpt for sine naturlige behov og instinkter, begynner å spise på hverandre og utvikler stereotypisk adferd blant annet.


Utdrag fra NRK sin dokumentar "Pels" som du kan se her → NRK BRENNPUNKT "PELS".
 



 


Bildet kan inneholde: meme og tekst
MEN!!! Det er mye postitivt som skjer også. Regjeringen har gått inn for styrt avviklingen av næringen, de får alt for mange år til å få fortsette mot slutten. Men det er en start. Flere store motehus tar sterkt avstand fra pels, sist var det Gucci og nå er det Burberry. Jeg som også er opptatt av mote og kjenner den delen av bransjen til en viss grad forstår hvor viktig dette er og hav slags budskap det sender. Håper at fler av de store moteukene også vil ta ansvar og ta avstand slik at de ikke har en scene å vise dette på for hele verden. Engasjement lønner seg ALLTID.


🐬

1. September gikk også startskuddet for den årlige delfinslaktingen i Taiji i Japan, og holder på helt frem til mars. Dette er også en sak som står meg enormt nært, og som jeg synes er helt ekstremt grusomt. Tenk å jage en flokk med dyr inn i en bukt, avlive de foran familien sin og de uheldige som blir tatt ut må leve sine liv i underholdningsbransjen og jobbe for mat resten av sitt liv. Kan dere tenke dere noe verre? Hva har disse dyrene gjort oss for å fortjene dette? 


 

Foredrag av to norske jenter som har reist ned til Taiji og sett grusomheten med sine egne øyne... ↓


 


To filmer jeg UTEN tvil vil anbefale deg å "pine" deg igjennom om du faktisk vil uttale deg for eller i mot denne saken her.

·   T H E   H E R O   ·

If we can?t fix that, what goes on there, how can we fix the bigger picture? That's why I stay focused on that. What's the point in moving on to bigger issues, when we can't even fix that small body of water?
- Ric O'Barry

...

Alle disse filmene, og så uendelig mange mer har jeg sett, igjen og igjen. Jeg prøver alltid å lære noe nytt så jeg kan dele kunnskapen min med andre så folk skal forstå for grusomt feil dette er. Noen vil ikke forstå, noen vil ikke høre etter og noen er bare grusomme mennesker. Sånn er det bare. Men kan jeg få en person til å forstå, og dele min og andres kunnskap videre har jeg oppnådd noe. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Hver høst setter jeg meg ned og går igjennom appeller fra tidligere fakkeltog mot pels, og jeg gråter. Jeg gråter i frustrasjon fordi sannheten er så ekstrem tung, jeg gråter i håp om en bedre tid for disse dyrene. Et håp om at rettferdigheten vil seire. Men jeg gråter også for det uendelig engasjementet folk har for disse dyrene, mot denne næringen. Det er rørende.

Hjertet mitt blør så uendelig mye for dyrene, hver eneste dag 365 dager i året. Dyrevern står mitt hjerte så utrolig nært, og jeg vil bare gjenta - alle kan ikke gjøre alt men alle kan gjøre noe.

Lærte du noe nytt?   ·   Hva er din hjertesak du engasjerer deg for?

Den vondeste dagen i året

Følg bloggen min på facebook HER.

22. Juli er for meg den vondeste dagen i året. Jeg tenker så uendelig på de menneskene som opplevde terroren i regjeringskvartalet her i Oslo.. Noen kilometer unna her hvor jeg og hundene mine sover trygt om natten. Jeg tenker så uendelig på de som opplevde terroren på Utøya, hvor jeg var så heldig å ikke fikk lov til å dra på dette året fordi mamma mente jeg var for ung. Jeg tenker så uendelig på alle de som ble såret, de som mistet noen, de som så vennene sine og bekjente bli drept foran øynene deres, jeg tenker så på de foreldrene som til slutt ikke fikk svar på sms i fra barna sine, til de som aldri fikk barna sine/familiemedlemmer/venner/kjærester hjem. Jeg tenker på alle som sitter å har det vondt i dag. 

·   V Å R T   L I L L E   L A N D   ·

Denne dagen er vond. Det er vondt når ytringsfriheten, ungdommen, politikken og demokratiet blir truet til taushet, eller bombet og skutt i dette tilfellet. Jeg blir faktisk helt kvalm og uvel av å tenke på den dagen, 22.juli.2011, og den påfølgende uken. Den mørkeste dagen i Norges historie og landet stod stille. Ingen har vell noen gang sett å mye på Tv som den påfølgende uken. I hvert fall ikke jeg.


Foto: Arkivbilder av Kristine Larsen - fra innlegget "Fem år"

Jeg tenker så uendelig på alle sammen som sitter å lider i dag, i morgen og neste uke fordi de opplevde terroren eller er pårørende - dere som har fått livene deres snudd opp ned, dere som føler at livet er ulevelig til tider. Dere som sliter hver dag med å komme dere opp av sengen, eller i arbeid eller bare det å leve - leve med dette, fysisk og/eller psykisk. Jeg kan ikke tenke meg hvordan dere har det i dag, dere som på nært hold virkelig ble berørt. Dere som opplevde dette marerittet, og hvordan det er å fortsatt leve med det.

Jeg tenker så uendelig på dere som har klart å komme dere videre. Dere som står opp hver dag, dere som smiler til speilet og finner livsglede. Dere er helter. 




Noe av det vondeste jeg har gjort noen gang, det var å besøke Utøya på 5års-markeringen. Da var det 5 år siden jeg også kunne vært en av de som løpte for livet sitt, og det var heldigvis ikke meg. Men du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv, sies det. Og slik er det i dette tilfellet for meg. Jeg personlig har ingen tilknytning til Arbeiderpartiet eller AUF, tvert i mot så er jeg veldig uenig i mye av politikken de fører. Den sommerleiren for meg var et ønske slik som voksne drar på festival, det var det det var for meg, bare for ungdom - rusfritt og omgitt av unge mennesker. Jeg har alltid likt å engasjer meg og si min mening, og jeg hadde et stort ønske om å dra dit. Jeg fikk ikke lov, og det takker nok mamma høyere makter for den dag i dag.

Det var så utrolig vondt å dra på øya og se mennesker du vet var der, opplevde det og du så hvor preget de var av dagen. Se de holde rundt hverandre, gråte litt. Alt som hører med i disse triste stundene. 







Det var så uendelig trist og vondt å gå rundt på øya, flere steder sto familie og gråt ved blomstene lagt ned på der deres kjære ble funnet. Livet føltes så uendelig urettferdig, hvorfor skjedde dette disse menneskene? Det var vondt å innse hvor vanskelig det var å ta seg frem rundt på øya i en solskinnsdag, stiene var ujevne og mye røtter. Da kan man jo bare tenke seg de stiene i regn, barføtt hvor man løper med en frykt for livet.

Det var første gang jeg besøkte Utøya, denne markeringen en helt nydelig julidag. Men det ble min siste gang også, fordi det er et tungt sted for meg. Det er tungt og dra dit og føle potetsekken med lik på ryggen, det er vondt å føle at man trasker rundt på de unges grav. Ja det er det det føles for meg, de har sine siste hvilesteder rundt om i Norge på norske kirkegårder, men sjelen til de døde ligger igjen på den lille uskyldige øya ute i Tyrifjorden. 








 

En dokumentar alle bør se, om du ikke har gjort det alt - så se den...

Ta godt vare på de du har, for ingenting varer evig. Vi vet ikke hva som skjer om 2 timer, i morgen eller neste år ♥ Mitt viktigste budskap er - vi må aldri glemme. Aldri mer 22. juli.

NORGE GÅR MOT STYRT AVVIKLING AV PELSDYRNÆRINGEN!

Følg bloggen min på facebook HER.

Dette er uten tvil den beste dagen på så utrolig lenge, kroppen begynte å skjelve og jeg skjønte ikke hva jeg leste når NOAH endelig kunne meddele at Norge går mot en styrt avvikling av pelsdyrnæringen innen 2024/25. Tårene renner, en så uendelig glede har jeg virkelig ikke følt på lenge.

Jeg kan ikke tro det. Kampen er snart over, og vi vant. DYRENE VANT! Jeg har endelig troen på mennesket igjen, at vi kan når vi vil. At dyr også er viktige, at de har en egenverdi. At rovdyr ALDRI var ment for å sitte i bur for at mennesker skal ikle seg pelsen dems. 


Arkiv fra innlegget om fakkeltoget mot pels i høst - les innlegget HER.

Jeg takker alle som har stemt på Venstre, for uten dem i regjering hadde vi nok aldri fått til dette. Det er helt ubeskrivelig den følelsen jeg sitter med nå. Fy faen så deilig det blir å markere dette her! Jeg takker alle som år etter år har stilt opp i NOAHs fakkeltog mot pels, engasjert seg på nettet, deltatt i debatter og til de som laget dokumentaren "Pels". Jeg takker alle journalister og hele den norske motebransjen som tar avstand fra pels. Jeg takker alle politikere som har engasjert seg. Jeg takker Nettverk for dyrs frihet som i en årrekke har dokumentert dyreplageriet ved norske pelsdyrfarmer, som i 2017 mottok en stor bot og ble kneblet til taushet. Takk alle sammen som har stilt opp for dyrene. Dette er VÅR dag. 14.Januar.2018 vil være en dato jeg aldri kommet til å glemme, det er da Norge viste hvilket land vi ønsker å være.

 

NOK ER NOK, ENDELIG BLIR BURENE TOMME OG DE TOMME ORDENE FYLLES MED MENING.

Tilgivelse, vennskap og sånne tanker

Følg bloggen min på facebook HER.

Three o'clock in the morning 18.12.2017
 


Foto: Meg / Tekst: Shawn Mendes - Roses

·   T H E   W E A K   C A N   N E V E R   F O R G I V E .  
F O R G I V N E S S   I S   T H E   A T T R I B U T E   O F   T H E   S T R O N G   ·



Tilgivelse er en egenskap som er helt fantastisk, unner virkelig de som av hele sitt hjerte klarer å tilgi mennesker for å gjøre dumme ting. Dumme ting kan være så mangt, men vi alle har opplevd mennesker som man aldri vi tilgi, føles det som. Det er vanlig, og spesielt i ung alder kommer man ofte over mange sånne, en utro kjæreste, en dårlig venninne eller ufine familiemedlemmer for den saks skyld. Vi alle har vært der, og kommer til å oppleve det sikkert flere ganger i løpet av livet. Men å kunne tilgi, glemme og gå videre tror jeg må være en kunst. Jeg tilga omtrent alle før, men etter en hendelse for noen år tilbake så vet jeg ikke hva tilgivelse er lengre. Det er egentlig litt synd, men jeg vet ikke om jeg må lære meg det på nytt? Når man blir sviktet av en av dine nærmeste, som du ser for deg skulle stå der på siden når du har gått opp kirkegulvet(når enn det blir, hahhahaha).. Ja det finnes vell egentlig ikke noen ord for sånt. Skulle ønske jeg fant kraften til å tilgi, i dag tok jeg meg selv i å tenke at det hadde vært mye lettere.

Jeg har ingen stooor venninne-krets i Oslo, har noen venninner her og der, og selvfølgelig min store relasjon her i fotballmiljøet i Oslo, men allikevel er det mye tid med hundene alene på hverdag og jobben. I blant føles det jævlig kjipt, men hvem har jeg å takke? egentlig meg selv, fordi jeg ikke tilgir. Det sitter flere mennesker i denne byen som jeg har hatt nære meg, men som jeg nå ikke klarer å ha noe med å gjøre den dag i dag. Jeg fikk aldri noen vennegjeng under i klassen under bacheloren heller(selvfølgelig fikk jeg noen venner men aldri en "gjeng"). Jeg vet ikke, er det journalisten i meg? Jeg skal være så fordømt kritisk og klare meg alene, men hvem gjør det? Nå sitter 95% av venninne mine med kjærester, selvfølgelig er det ensomt å sitte her uten noen da. Vet jo med meg selv etter tidligere erfaringer at er man i et forhold, og er samboer, så fungerer det ikke slik at man ofte kan henge med den samme venninnen mange dager i uken - er bare 24 timer i døgnet. Jeg vet ikke, jeg ble bare så hardhudet den sommeren, så jeg fant ut at å kutte ut alt jeg ikke orket å forholde meg til var egentlig bare mye bedre. Og det har jo vært det også, men når skal grensen gå for hvor langt man skal ta det å aldri tilgi noen.



 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, for jeg har veldig fine venner som jeg utrolig glad i, jeg er bare ikke så åpen så vet at jeg stort sett må klare meg selv - noe som er min egen feil. Men vi alle gjør feil, de jeg ikke tilgir - ja de har gjort feil. Men jeg har sikkert gjort mye feil jeg også? Jeg må kanskje gå i meg selv og spørre om jeg er bedre? Ja sier magen min, neida. Alle gjør som sagt feil, men hva er grensen på hvor feil man kan gjøre det? Det viktigste er at man har det bra med seg selv og valg man tar tror jeg. Det er vanskelig å finne ut om man er sterk for å kutte ut giftige mennesker fra livet sitt, eller om man er sterk når man tilgir dem.
 

Hva tenker du om tilgivelse?
Følg meg gjerne på Instagram HER hvor jeg er ganske aktiv både i feeden og InstaStory

Bilder fra NOAHs fakkeltog mot pels!

Følg bloggen min på facebook HER.

·   V I   G I R   O S S   A L D R I   ·






















Foto: Kristine Larsen

Mamma og søsteren min kom til Oslo i går, så vi koste oss med å spise middag(eller frokost for min del) på Døgnvill før vi gikk i fakkeltoget, wow hvor mange bra appeller det var, utrolig mange som møtte opp og stemningen var helt upåklagelig. Selvfølgelig er stemningen trykket når det skal være nødvendig å gå i fakkeltog 14 år på rad fordi Stortinget og regjeringen ikke vil ta avstand fra dyremishandling. Det var en fin kveld, tårene lå i øyekroken og jeg er så rørt over hvor mange som engasjerer seg for dyrene. Hele 30 norske byer tok en del av det, og 8900 stilte opp! Helt utrolig ♥ Engasjement fungerer alltid!

Gikk du i fakkeltog mot pels i år?

En uke igjen: 10 gode grunner til å gå i NOAHs fakkeltog mot pels

Følg bloggen min på facebook HER.

Det er nok en gang duket for et av årets viktigste fakkeltog, nemlig NOAHs fakkeltog mot pels. Gucci kunne nettopp nylig annonsere at de fra 2018 vil bli pelsfrie! Gucci er ekstremt i vinden for tiden med sin it-plagg som t-shirtsene og beltene. WOW for en bragd, er så utrolig stolt av at store motehus tar avstand fra dette groteske dyreplageriet! Nå bør Norge som nasjon følge etter!!!
 

·   N O A H S   F A K K E L T O G    M O T   P E L S   2 0 1 7   ·

NOAHs Fakkeltog mot Pels sitt bilde.
HER KAN DU FINNE MER INFO OM FAKKELTOGET! I OSLO GÅR TOGET 17:00 FRA YOUNGSTORGET, MAN FÅR KJØPT FAKKEL DER (TA MED KONTANTER)

1. Fordi dyrene trenger det så sårt. Hvert år blir mink og rev holdt i bur for at noen skal tjene penger på dyrs lidelser, fordi egoister kler seg i pels. Disse dyrene har rett til frihet, og få utløp for sine naturlige instinkter og ikke minst dems grunnleggende behov. 1kvm dekker ikke disse behovene på noen som helst måte. Derfor bør denne næringen forbys.

2. Fordi ekstremt mange andre land har gjort næringen forbudt eller laget et regelverk som gjør det umulig for oppdretterene å kunne drive. Fordi det finnes ingen human måte å drive pelsdyroppdrett på. Hvis man skulle funnet en "human" måte å gjøre det på ville det aldri blitt lønnsomt, derfor gjøres det ikke.

3. Fordi det er ikke værre i Kina, det er nettopp Skandinavisk pelsdyroppdrett som har lært Kina opp på dette feltet- og hvis du ser dokumentaren "Pels" så kan de også dokumentere dette. Eller les mer om det her.

4. Fordi dyrene kan ikke bruke sin egen stemme. Men vi kan, vi kan være dems stemme.

5. Fordi regjeringen har lagt frem sitt forslag til stadsbudsjettet som tar fra frivillige dyre- og miljøverngrupper sin støtte, for å så gi 2. millioner kroner til pelsdyrnæringen- av det norske folks skatt, hvorav opinionen ikke ønsker pelsdyrnæringen. Så hva er demokrati dere?

6. Fordi NOAHs fakkeltog mot pels er Europas største markering for pelsdyrene, og kjente personligheter holder flotte appeller år etter år! 

7. Fordi fakkeltoget arrangeres på hele 29 steder i Norge nettopp denne kvelden! GRIP MULIGHETEN

8. Fordi vi skal vise at vi sier NEI til statsfinansiert dyremishandling, fordi vi sier NEI til den "Fuckings statlige støtta" (som Sophie Elise ropte foran Stortinget i fjor), fordi vi sier NEI til å være et land som ikke vil gå frem som et godt eksempel og vi sier NEI til politikere som ikke ser lengre enn nesetippen sin. Vi sier NEI til  trange nettingbur og fangenskap av rev og mink.

9. Fordi pels er det INGEN som trenger.

10. Fordi jeg ber så uendelig på knærne at alle som leser dette vil rope for dyrene, heve flammen som et symbol på dyrenes håp og masjere med likesinnende opp til Stortinget. Det er så utrolig viktig, det er så viktig å vise at vi tar dyrenes egenverdi på alvor, det er så viktig at vi viser at vi tar vare på ALLE individer, ikke bare barn, eldre, flyktninger og skoleungdommen. Vi må ta vare på alle for å få et samfunn som vi alle kan leve med, og for å leve i et samfunn man kan være stolt av.

VIS AT DU BRYR DEG, OG STILL OPP I FAKKELTOGET! VI GIR OSS ALDRI!



Sees vi? / Noe du lurer på angående dette?

Light up the night tonight

Følg bloggen min på facebook HER.



NOAHs fakkeltog mot pels arrangement - her.

·   F A K K E L T O G   M O T   P E L S   2 0 1 6   ·

I dag arrangerer NOAH - for dyrs rettigheter det årlige fakkeltoget mot pels for trettende gang, det er europas største markering for pelsdyr i hele 26 norske byer. I Oslo så starter "showet" 17:00 med utsalg av fakler på Youngstorget hvor man sammen roper og lyser opp gatene mot Stortinget hvor appellene begynner ca. 18:00! Anbefaler alle på det sterkeste å møte opp, for eller i mot - for år etter år står det dyktige, kunnskapsrike og engasjerte dyrevenner på scenen for å bønnfalle oss alle om å stoppe bruken av pels og få stortinget til å åpne øynene. Det er i år vi har sjansen, for første gang vurderer stortinget seriøst å legge ned denne næringen en gang for alle - vi må vise at de ikke skal lytte til regjeringens forslag om "bærekraftig" utvikling! Vis at du bryr deg, om ikke noe annet - møt opp for å få mer kunnskap om hva du sier ja til! 
 

Noen tidligere appeller som er helt fantastiske;







Mer om pelsdyrnæringen her: Høst - Den værste årstiden / Wear ink, NOT mink / Mitt hjerte er i Sandnes i dag!

SEES VI?!

Høst - den værste årstiden

Følg bloggen min på facebook HER.

Here we go again. Hvor mange ganger må jeg fortelle om mitt brennende hat mot dyremishandling? Og om høsten så kjenner jeg det stikker dypest, fordi jeg vet at hver eneste 1. september så starter delfinslaktingen i Taiji, og hver november må jeg gå i fakkeltog mot pels. Misforstå meg rett, jeg elsker å engasjere meg for dette - men det tar fra meg all tro på menneskeheten. Hvem tror vi at vi er? 

Dette er en jævlig trist dag, men understreker nettopp hvorfor jeg kjemper så mye for de stemmeløse som jeg gjør. I dag er det en "red cove" dag, som vil si at slaktingen pågår i dag- delfinene lider seg igjennom en grusom død foran familien sin. Dette utføres av japanske fiskere med myndighetenes velsignelse, som lyver hele befolkningen i ansiktet, skjuler alt de gjør - men skjuler seg bak "tradisjoner". Det er så forkastelig. Har tidligere deddikert et eget innlegg til dette her  som er en av mine store hjertesaker - innlegget kan du lese her.


Og ikke mindre forkastelig at i dag så kom det frem at omkring halvparten av mattilsynets tilsynssaker i NORSKE PELSFARMER viser regelbrudd. Det er ikke mange av dem, men når nesten halvparten av dem har regelbrudd - da er det ALT for mange i en allerede gjennomsyret fæl næring. Dette kan du lese om over alt i dag, blant annet hos NRK - LES SAKEN HER (NB! sterke bilder).

Jeg føler meg så maktesløs, jeg skulle oppriktig ønske jeg var toppblogger - fordi jeg skulle ønske jeg nådde ut til flere med dette. Det er så enormt viktig, så viktig at kjente ansikt setter disse sakene på dagsordenen. Det er så uendelig viktig at forbrukerne vet hva de støtter ved å kjøpe pels, men de som kjøper pels i Norge kjøper som regel import pels, fra coyote som blir fanget i bjørnefelle - som er nesten enda verre. Mens 12 åringene mobber hverandre fordi noen ikke har pels, så går de selv rundt med artsfrienden til Chihuahuaen de fikk til jul. Det er så forbannet trist, så utrolig trist at foreldre ikke lærer ungene sine bedre. Tenk å mobbe noen for å ikke ha råd til pels/råd til å støtte dyremishandling?. Det er så vilt, og det er helt utrolig - og jeg skal bare si, jeg er VELDIG motstander av mobbing også. Vold og trusler mot alle levende vesner bør ALDRI forekomme. Det er det jeg jobber for, og det de fleste "seriøse" dyrevernere har som mål. 

Det er jo også veldig trist hva slags syn folk har på de som engasjerer seg for dyr da. Jeg opplever det selv stadig vekk å bli disset fordi jeg roper høyere enn høyest for min hjertesak - mens de sitter å griner for høye bensinpriser på Facebook. Jeg bare håper at slike mennesker ikke er sånn, men fordi de faktisk nyter å få servert ekte og gode argumenter - og liker en diskusjon. Fordi det gjør jeg, jeg kan diskutere dyrevern til verdens ende, og kommer til å jobbe masse med å prøve å gjøre dyrevelferdsmessige bedringerr i min fremtidige jobb. 
 




·  E R   D E T   S  Å   M Y  E   Å   B E   O M   A T   V E R K E N   M E N N E S K E R   E L L E R   D Y R   S K A L   M Å T T E   L I D E   F O R   K L Æ R N E   V Å R E ?  · 

 

Det tristeste jeg egentlig får høre er de som alltid må spørre "hva med barna i Afrika? Barnearbeidere? Tekstilarbeider?". Derfor det er trist er fordi 99% av gangene kommer dette fra mennesker som ALDRI gjør noe for dem heller. Hvorfor skremme folk fra å engasjere seg? Jeg spør aldri om hvorfor folk ikke engasjerer seg for dyrevern i stedet for hvem som vinner presidentvalget i USA - jeg bare forstår ikke at noen kan støtte dyremishandling, rett og slett. Det er også ganske trist med de som kjøper pels som ikke anerkjenner at de støtter dyremishandling - for det gjør de, enten man vil eller ikke. Det er ikke 100 definisjoner på dyremishandling, og å holde mink og rev(altså rovdyr) i bur - det ER dyremishandling. Har tidligere skrevet et ganske utfyllende innlegg om pelsdyrnæring - les innlegget her.
 

Hva engasjerer du deg i? / Hva mener du om dette?
 


Har et forhåndsskrevet innlegg angående parallellen jeg trekker mellom pelsdyrnæringen og tekstilproduksjon i lavkostland i forbindelse med da Sweat Shop sesong 2 kom ut. Det innlegget er egentlig ganske spennende - så hvis det ønskes så deler jeg gjerne det.

Nytt hjem og fremtidige jobb planer

Følg bloggen min på facebook HER.

· O H   H A P P Y   D A Y · 

Dette er en fantastisk bra dag. I dag og i går var veldig bra, og har ført til at fremtiden ser veldig lys ut!

I går var jeg visning på en 40 kvm sokkelleilighet rett bortenfor Ekebergsletta i Oslo, og 14. Oktober flytter jeg endelig HJEM igjen <3 Det er ikke noe sted som er mer hjem for meg enn Oslo, det får ksote hva det vil ? men det er der jeg hører til. Det er der mulighetene mine er, der vennene mine er + omegn, og det er der hjertet mitt er. Det blir helt fantastisk å flytte inn i den flotte leiligheten under den fine familien jeg ?bor med?. Gleder meg helt uendelig til å flytte tingene mine igjen, få en ny start og finne meg til rette med den nye hverdagen min. Er så takknemlig for støtte fra familien rundt dette og tiden som har vært, og like takknemlig ovenfor venner! Takker for alle støttende ord, sosialt samvær og  for at dere alltid krysser fingrene for meg! Så utrolig takknemlig for å få snakke med mange jeg ikke har snakket med på lenge som gjør ting litt mindre ensomt.

I dag var jeg på møte med karrieresenteret på skolen, jeg har aldri møtt noen som støtter opp om drømmen min slik som den damen gjorde! Og hun hadde aldri møtt noen med ambisiøse, folk som virkelig har drømmen sin på plass ? og alt annet på plass! Da er det å få med meg to foredrag/kurs/forelesninger så er jeg fit for fight ? JEG SKAL STARTE MITT EGET NETTMAGASIN! Jeg kan faktisk ikke vente med å fortelle hele verden dette, men planene videre og rundt dette må nok være konfidensielt og kun hos meg! Håper dere gleder dere like mye som jeg til veien videre, hvor kult dette kan bli ? og ikke minst følge veien min mot en karriere etter studiet!

Jeg håper at nå kan ting bare gå oppover, at det er en fin tid jeg har foran meg! Nye eventyr, nye bekjentskaper, en ny hverdag og masse kjærlighet fra de jeg har rundt meg! Og ikke minst nye ting til mitt nye hjem ♥ hahah

Peace & love

Fem år

Følg bloggen min på facebook HER.


I dag er det fem år siden bomben smalt i regjeringskvartalet og at mennesker ble skutt etter på Utøya. 22.juli er for meg ikke en dato, det er en dag. Det er en dag hvor jeg alltid tenker på hvor skjørt livet er, hvor fort ting kan snu. Jeg ble aldri direkte berørt av hendelsen, men det er jo slik at ALLE kjenner noen som kjenner noen som har blitt nært berørt av dette, og det berører en. Dette har vært alles sorg, i hvert fall min. Jeg satt foran tven i en uke, jeg var å så blomsterhavet utenfor domkirken i Oslo. Man ble i en vond boble en god stund, man kan vell si at hele Norge be trykket på pause en uke. 

Terror er ikke veien til rettferdighet, å drepe uskyldige mennesker er ikke rettferdighet og kommer ikke til å føre til det.

"Bombing for peace is like fucking for virginity"



U T Ø Y A















































 




I dag reiste vi med buss ut til Utøya for å minnes de som mistet livet sitt under terrorangrepet 22 juli for fem år siden, for å vise medfølelse til de overlevende og etterlatte. Det var veldig fint, men også veldig tungt og trist. Jeg sa til Erik flere ganger "Tenk at her løpte de for fem år siden, i regnet. Må ha vært helt grusomt å løpe i dette terrenget, og mange uten sko". Vi så gråtende foreldre der barna dems ble funnet - lys, blomster og tårer. Det er helt uvirkelig å være på denne øya, denne fine idylliske øya jeg selv hadde et ønske om å besøke det året... Det er veldig spesielt og rart. 

På vei hjem igjen fra Utøya fikk vi informasjon om terrorangrep i München, noe som er helt forferdelig trist på en dag man roper høyt mot dette. Vi tenker på dere og føler med dere.

Vi må aldri glemme. Aldri mer 22 juli.

Er det noe du skal støtte i år så er det dette....

http://stinesofiesstiftelse.no/

For å bli "Barnerettsfaddder" så ring eller send melding til informasjonen ovenfor. For å gi engangssumer finner du informasjon HER.


Er det noe du skal støtte i år så er det denne saken. Jeg tror(uten noen konkrete tall) at de fleste kjenner noen som kjenner noen som har opplevd vold direkte i hjemmet, eller vært vitne til det eller misbruk. Dette er noe mange kan føle på, og man føler empatien strømme på - jeg er intet unntak. Er det noe som er grusomt så er det vold/misbruk mot barn og dyr, dette er de i samfunnet som har den minste muligheten til å stille opp for seg selv - de vil alltid være avhenginge av andre. Støtt denne saken og gjør en forskjell for pårørende og ofre for vold og misbruk. 

Støtter du denne saken?

 

 

Mitt hjerte er i Sandnes i dag!

Følg bloggen min på facebook HER.
155896988

(Bilde lånt fra pelsvarslerne.one)

Når folk er mer opptatt av de som avslører pelsdyrnæringen enn lovbruddene pelsdyrnæringen gjør, da er det mørkt.

I dag er mine tanker hos de som sitter i retten for å ha avslørt lovbrudd ved Norges Pelsdyralslagets leder sin gård i 2013. Om disse blir dømt er det en enorm krenkelse på ytringsfriheten, og det er ekstremt skummelt om mennesker blir truet til taushet. Den eneste måten på å avsløre denne næringen har vi fått bevist gang på gang kommer kun igjennom uanmeldte besøk. Desverre så er denne næringen statsfinansiert, så jeg bare føler på meg at det kan gå gale veien. Jeg håper bare at de som sitter å dømmer denne saken at de henter frem empatien sin og lytter til fagfolkene som er til stede, og tar den riktige beslutningen.

SE DOKUMENTAREN PELS HER!

58GCKR8Cm74
 
Hva tenker du om dette?

Har du blod på hendene?

Følg bloggen min på facebook HER.

Hvert år fra september til mars blir delfiner torturert i en liten bukt i Japan. Dette er fordi at det enda finnes en bransje, en bransje så grusom og så kaldblodig at jeg får helt frysninger av å tenke på det. En bransje som utnytter smarte, vakre skapninger som er ment til å svømme mange tusen mil om dagen - men i stedet for må sirkulere rundt seg selv i et basseng, og gjøre triks for å få mat. Dette er noe mange vet, og noe mange opplever ved å reise til f.eks USA eller Spania for å se disse type showene. Men det mange ikke vet, er hva de egentlig betaler for. Betaler de virkelig for maten og rent vann for delfinen? Eller betaler de EGENTLIG for at delfinariumet skal kunne kjøpe seg en ny fange? En fange som får se familien sin revet bort foran øynene sine, brutalt slaktet - i blant annet Taiji i Japan. Betaler du for et slikt show, ja da har du blod på hendene.

Jeg vet bare at denne grusomheten må ta slutt en dag, en dag i løpet av mitt liv - jeg vil aldri kunne hvile i fred før jeg vet at disse vakre skapningene får leve i fred. Delfiner og spekkhoggere hører ikke til i et basseng et menneske svømmer over på under et minutt - det sier seg selv.
 



 

Anbefaler deg til å ta tid for å se filmene over i løpet av helgen, ta til deg kunnskapen som trengs for at du skal forstå hvilken ondskap dette er. Tenk at Richard O'Barry som bygde opp delfinindustrien har brukt alle pengene han har, og har tjent, på å rive den ned igjen - sier ikke det litt?

Jeg var i Bulgaria for en del år siden, vi var på delfinshow. Det er så grusomt, jeg visste ikke bedre da. Men det vet jeg nå(eller for flere år siden), nok til å finne ut at delfinariumet jeg besøkte da er jævlig, møkkete og har hatt avmagrede delfiner. Om jeg kan tilgi meg selv for å betalt billetter til et slikt show? Nei. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å gjøre det godt igjen for noen. 

Når jeg har fullført bacheloren så er planen å reise ned til Japan og dekke det som skjer der, jeg har hatt planer om dette så lenge - og føler det er et kall jeg har her i livet. Jeg må gi denne saken øyne, Norge er for stille i denne saken - vi er jo et hvalfangst land? Jeg mener man må stikke hull på en av di store tragediene og aktørene for å kanskje få en slutt på dette, worldwide. Skal vi få en slutt på dette må media være med å hjelpe til, og det er her jeg føler at kallet mitt kommer inn i bildet. Dette vil bli en av de viktigste tingene jeg vil gjøre i livet, kanskje den vanskeligste og den mest grusomme. Men det skal gjøres.

 

 

Det er så enkelt som å bare ikke kjøpe en billett, uten seere har denne industrien ingen fremtid. Du bestemmer delfinenes fremtid, hjelp de andre rundt deg til å ta et valg også.

Kan du leve med å ha blod på hendene? 


 

Hvis du lurer på noe om dette eller andre ting, så send meg gjerne en melding på facebook hereller i kommentarfeltet.

Wear ink, NOT mink


(Damon i bakgrunnen, hihi)


 


Du tenker, dette er bare en annen crazy dyrevern blogger som til vanlig sitter å truer pelsbrukere til livs. Det er ikke min stil og hvordan jeg ønsker å fremme mine meninger. Jeg ønsker å gi kunnskap og skape debatt, jeg ønsker å fremstå som seriøs og ikke bare basere mine meninger om pelsdyrnæringen basert på at "dyrene er så søte". "Alle som er i mot pels er gærne hippier, som drapstruer andre og er i mot det kun fordi Sophie Elise er det". Hvem får dette for seg? Dette er fordommer som går igjen, spesielt av de som er for bruk av pels.

Hvert år blir mange mink og rev drept i forfengelighetens navn. Hver år får nye norske ungdommer en Canada Goose jakke. Hvert år så går dyrevernere i fakkeltog for å få en slutt på dette. En slutt på lidelsen for dyrene og slutt på importen. I Norge i dag, så trenger vi fysisk ikke pels. Ikke varmer pels noe mer enn annet - for det er tross av alt kun snakk om en pelskrage eller dusk på luen som oftest. Ikke er det etisk riktig og det er heller ikke mer miljøvennlig enn fuskepels.

Hvordan klarer noen mennesker å trekke skyggelappene på? Fordi barn lider i Afrika og under barnearbeid? De samme folkene som kjøper Canada Goose jakken sin er også ofte de som kjøper undertøyet sitt på H&M bare så det er sagt. Jeg får alltid høre, hva med menneskene? Så tenker jeg - ja, hva gjør du for de menneskene, som jeg gjør for dyrene? Hvorfor kan man ikke bry seg om begge? Når ble dyrevernere så trangsynte at menneskeliv ikke er verdt noe? Alle tror at dyrevernere er de som kun bryr seg om dyrene, så får resten av verdens befolkning seile sin egen sjø. Hvor kommer disse fordommene i fra?

En debatt om noe så alvorlig som pelsdyrnæringen bør foregå skikkelig, den bør bestå av faglig kunnskap og hvor ditt moralske kompass peker. Er det greit å mishandle norsk rev og mink fordi mennesker sulter i Afrika?

Hvis Norge legger ned pelsdyrnæringen så blir det verre i Kina?!?!??! Hver gang, hver gang så kommer det temaet opp. Hva om folk ikke hadde kjempet for kvinner i andre land, så hadde ikke jeg som kvinne fått lov å skrevet dette her nå for å si det slik. Neida, joda. Det er viktig at land går frem som gode eksempler for andre land ved å kutte ut en slik praksis. Det er jo litt ironisk for den norske pelsdyrnæringen og landbruksministerne har også brukt Kina-argumentet flittig, men hva hjelper det når norsk pelsdyrnæring har tilnærmet lik modell som den kinesiske? Hva når jeg forteller at den skandinaviske pelsdyrnæringen er den som ga den kinesiske sin grobunn? (KILDE). Kan også fortelle at i dag så er pelsdyrnæringen for godt borte fra Nederland, som var en av de største aktørene, pelsdyrbøndene gikk til retten mot myndighetene som gjorde næringen ulovlig - men  tapte. Dette sier alt om hvor viktig det er at land tar avstand fra å statsfinansiere slik dyremishandling, og la det i det hele tatt være lov!

Jeg har alltid vært i mot pels, så lenge jeg kan huske. Jeg kan huske hvordan jeg skjelte ut kunst og håndverk læreren min hver gang hun gikk rundt med kanin skjerfet sitt. Jeg husker hvordan jeg truet bestemor med å kaste pelskåpen i peisen og sel-skinn skoene rett etter. Kaller dere sånne som meg for hjernevasket av dyrevernere som NOAH? Dette er ren og skjer empati. Jeg har ingen foreldre som har vært genuint opptatt av dyrevelferd slik som jeg er, men jeg vet at de har blitt mye mer opptatt av det etter jeg har vist mitt glødende engasjement. Jeg tror at empatien for dyr har noe med hvilke holdninger dine foreldre har ovenfor dyr.

Noen av de tristeste debattene er de som angriper de som er i mot pels fordi de ikke er vegetarianere....  Jeg bruker ikke pels, jeg holder meg unna skinn, bruker ikke dyretestet kosmetikk/såper, jeg bruker ikke dun, jeg har redusert kjøttinntaket (jeg spiser forøvrig for det meste storfe og svin), spiser ikke gåselever, prøver å ha kjøttfrie dager, jeg besøker ikke dyreparker/delfinariumer/sirkus. Jeg er ikke feilfri, og håper styrken til å være vegetarianer en dag vil komme til meg. Å kutte ut pels det er noe som er så enkelt å gjøre, det er ikke livs nødvendig og bør faktisk være den letteste tingen å kutte ut i livet ditt. Det er ikke kult å kle seg opp i dyrs lidelser. Aldri. Det skumle med å rakke ned på de som bryr seg om noe er at det kan ende med at de ikke vil engasjere seg i det hele tatt.



På lørdag, 14. november har du en unik mulighet til å gi norske pelsdyr en stemme, i hele 24 norske byer vil denne kvelden bli lyst opp av fakler, briste av de engasjertes røst som ber om at pelsdyrnæringen skal bli lagt ned en gang for alle. Vis at du bryr deg og tar dyrs rettigheter på alvor, at du sier nei til at skattepengene dine skal gå til å finansiere utnyttelse av nesten en million dyr i pelsdyrnæringen i Norge hvert år. 

Bruk disse minuttene videoen tar, ved å høre på Kjell Nordströms sin appell under fjorårets fakkeltog, den er ekstremt gripende og husker at tårene nesten presset på der jeg sto i den kalde november kvelden i fjor. 

Hva mener du om temaet?
(Jeg er åpen for debatt så lenge den blir holdt på et saklig nivå)