Alle de dager som kom og gikk

Følg bloggen min på facebook HER.
 


Foto: Kristine Larsen

Jeg er ingen toppblogger, jeg har ikke en kjent blogg men allikevel føler jeg at jeg har et behov for å fortelle. Fortelle at jeg er tilbake og fortelle at jeg har prøvd å smyge tilbake inn her litt etter litt. Det var så godt med en pause, pause fra å skrive til typ ingen? Men jeg likte det veldig godt, bare det å skrive. For det er jo det jeg vil jobbe med, og det er jo det jeg har jobbet mot de siste 3 årene.Jeg har brukt veldig mye tid på å finne ut hva jeg vil skrive, hvorfor jeg vil skrive her igjen og hvorfor det er så viktig, og når jeg tenker meg om så er det nok en gang – for meg selv, og for venner da jeg vet de alltid har likt å følge med på hva jeg gjør!

23.Mai klokken 07:30 leverte jeg min bacheloroppgave i journalistikk, og gud så redd jeg var! Men jeg realiserte oppgaven, jeg skrev om noe viktig og noe jeg brenner for – dyrevelferd. Jeg skrev om dyrevelferds-endringer i motebransjen med hovedvekt på pels- mens miljø, bærekraft og andre problemstillinger naturligvis ble en del av pakken. Jeg gruet meg så til å få resultatet, det er et kontroversielt tema som er ekstremt hett i samfunnsdebattene året rundt – og noe forhåpentligvis alle har en formening om. Det er sunt å mene noe, enten det er det samme som meg eller noe annet – men bry dere, og oppsøk fakta. Oppsøk troverdige kilder, noe som var en stor del av refleksjonene mine rundt oppgaven, jeg valgte det som det viktigste å snakke om og diskutere rundt. Jeg ble ikke fornøyd med karakteren min i det hele tatt, men jeg kan fortelle så mye som at jeg nå har en bachelorgrad i journalistikk!

Hjertet mit blødde under minnekonserten da man hørte hvordan hun slet med å synge, men hvem hadde klart det etter 6 dager med non stop crying?

… Men så smalt jo bomben, bokstavelig talt, i Manchester 22.Mai noen timer før jeg leverte oppgaven min. Hjertet mitt hoppet over uendelig mange slag, jeg var kvalm og klarte nesten ikke å sluttføre oppgaven mi,n for ble rett og slett rystet. Ariana Grande er kanskje en av de personene jeg ser mest opp til i hele verden, alle kan gjøre feil – men hun er tvers igjennom et bra menneske, vært ansikt utad for PETA og tar dyrenes skjebne på alvor og har et fantastisk talent. Det er så urettferdig at terroreren skulle ramme hennes fans, unge vakre mennesker som bare var der for å ha det gøy og glemme resten av verden litt. Jeg var på konserten hennes i Telenor Arena kun 12 dager før, så selvfølgelig var denne hendelsen rystende for meg! Jeg kan ikke berømme den damen nok for alt hun har gjort i etterkant av angrepet, hun har vist hvor stort hjertet hennes er og hvilken fantastisk person hun er ♥ One Love

Ellers har jeg siden sist drukket alt for mye alkohol(typisk “ny-singel”), vært på fotballkamper, bestått ALLE eksamenene mine, kost masse med Damon, fått ny jobb på MAX Hamburger Egertorget hvor jeg i løpet av høsten blir skiftleder, The Vampie Diaries aller siste episode ever snurret på skjermen mens tårene rant, telefonen min tok en svømmetur i et basseng i påsken og jeg har hatt en super 17.mai feiring med venner og gjort en familieforøkelse(i will tell you more)! 

Føles godt å være tilbake ♥
I mens kan du sjekke Instagram: KristineLarsen

Hvordan er livet?

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg