En lengsel etter høsten

Følg bloggen min på facebook HER.

Det er rart med det, jeg er en skikkelig sommerperson. Elsker sommeren, alle tingene man kan gjøre, fint vær, varmen, sene sommerkvelder, grillmat, lukten av nyklipt gress, se utover en skinnende Oslofjord på Aker Brygge… Men hvert år, på midten av sommeren begynner jeg å se frem til at løvet faller, kveldene blir mørkere, sollyset blir gulere om morgenen og kveldene. Jeg ser frem til frostrøyken når jeg skal tidlig på jobb, eller bare det å gå med lue. Jeg ser så frem til høsten alltid, fordi da kan jeg endelige begynne å vente. Vente på adventstiden og jul, ventetiden. 

·   A U T U M N . . .   T H E   Y E A R ‘ S   L A S T ,   L O V E L I E S T   S M I L E   ·



Foto: Kristine Larsen

Jeg føler at om høsten så er jeg mer kreativ, hjertet mitt har mer behov for å tømmes, jeg får lyst til å ta mye bilder. Jeg tenker mye på høsten, det skjer mye på dyreverns-fronten, og som det går mot jul så tenker jeg også mye på hvem som betyr noe for meg, hva dette året har gitt og lært meg.

Nå har vi i Oslo og Norge hatt en helt nydelig sommer, så synes ikke det er helt krise av meg å glede meg til å slippe og dø av varme på jobb, måtte ha på en bråkete vifte om natten eller å ikke kunne aktivisere hundene nok. Nå som bursdagen min nærmer seg så blir jeg alltid sånn, sommeren er liksom litt “over” for meg når bursdagen min er overstått – da er neste “del” av året å bare vente på desember.

Flere som er frem til høsten?

6 kommentarer

Siste innlegg