Følg bloggen min på facebook HER.
Etter over 5,5 år i Oslo så takker jeg for meg, for denne gang. Oslo var barndomsdrømmen min, jeg husker når jeg gikk oppover Karl Johan når jeg var liten i mellom mamma og pappa på en av mine første Oslo-turer som jeg faktisk husker. Vi dro opp til Vålerenga Sjappa som lå oppe i byen ett sted. Jeg husker så godt at jeg var så stolt, for her – her skulle jeg bo når jeg ble stor. Jeg har alltid vært en byjente, og alltid sett på som at det er i Oslo mulighetene ligger for dine føtter og jeg har alltid ønsket så mye mer enn a4-livet.
Oslo har gitt meg så mye, det er her grunnmuren i mitt nettverk er – utenom det jeg har hjemme hvor jeg er oppvokst. Denne grunnmuren her i Oslo har jeg skapt selv, på jenterommet mitt på Raufoss i Vestre Toten. Fotballen har gitt meg mye, den har gjort at jeg tør å strekke ut et par hender til fremmede – som faktisk kan være ganske hyggelig. Jeg har droppet eksamenslesning for å bli med en nærmest fremmed til Asker på cupkamp midt i russetiden min. Jeg dro alene på fotballkamp, stilte meg på midten og ropte for full hals alene mellom gutter og jenter jeg aldri har hilst på før. Fikk mange meldinger på Facebook av nysgjerrige som lurte på hvem jeg var, og syntes at jeg var tøff. Jeg ble kjent med eksen min på Instagram, så flyttet vi sammen i to år og fikk hund. Jeg flyttet ut av hjemmet mitt på Toten som 19åring for å ta fatt på livet. Jeg angrer ikke et sekund, alle tingene jeg har lært, alle jeg har møtt, alle tårer, all latter, all mengde med alkohol, alle feil, alle gode minner, alle konsertene, alle tapene og alle seierne har gjort meg til den jeg er i dag.
… Og i dag slår jeg ut vingene, Oslo er ikke lengre stort nok og jeg ser at enda større muligheter ligger for mine føtter. Tror jeg at jeg er selvstendig nå så kan jeg bare se på meg selv om et år, for DA er jeg selvstendig. Når jeg bor alene med to hunder i et annet land, nesten uten familie og en grunnmur som absolutt ikke er der, men venner og bekjentskaper som er i startfasen over internett. Jeg må virkelig klare meg selv, men det er jeg så utrolig klar for å gjøre og håper jeg lærer så enormt mye av denne prosessen. Håper jeg finner en del av meg selv i Skjærgården, i en karusell på Gröna Lund, når jeg nyter livet på verandaen, ropende på Friends arene eller når jeg er full gatelangs på Stureplan. Nytt land – nye muligheter.
I dag sier jeg farvel til Oslo og Norge for denne gang og sier HEJ STOCKHOLM <3
