– Jeg flytter til utlandet

Følg bloggen min på facebook HER.

Jeg elsker Oslo, for alle som kjenner meg så vet jeg at det er ingen som tviler på det. Oslo er min barndomsdrøm, det er her alle muligheter har ligget for mine føtter. Oslo har alltid appellert til meg, helt siden jeg var liten har ønsket om å bo her vært så stort, og det var enormt stort for meg å få oppfylle denne drømmen for over 5 år siden. Jeg er så takknemlig for å kalle denne byen hjemmet mitt, og så utrolig mange minner jeg har her på godt og vondt. Det har vært kjærlighet, det har vært kjærlighetssorg, det har vært frustrasjon, det har vært jobber, det har vært en utdannelse her som resulterte i en bachelorgrad i journalistikk. Her skapte jeg meg en vennekrets da jeg bodde to timer unna, en vennekrets jeg aldri tar for gitt og som jeg setter så enormt pris på – hver og en. Alle i min vennekrets er ikke nære venner, men allikevel vet jeg til en viss grad hvor jeg har alle og hva jeg kan forvente av dem. Dette er folk som hyller dine fremskritt og ler av dine feil, det er de som bærer deg frem og vi hjelper hverandre. Det er et unikt samhold, som jeg aldri vil risikere. Er på en rar måte glad i mange av dem.

2019 har vært en litt midtlivskrise for min del, gjort ting jeg aldri trodde jeg skulle gjøre, prøvd å skape relasjoner det ikke er rot i og hatt nok et år med mye sykdom som har gjort meg veldig sliten. Det har vært et år jeg har stått på på jobb og tatt i tak når andre ikke har gjort det, jeg viser ambisjoner på høye nivåer men ønsker ikke å klatre. Jeg har jo selvfølgelig en stor drøm, en drøm om å leve av å skrive og dele. Det er også derfor jeg holder meg igjen på muligheter jeg har, fordi jeg har drømmen i enden av veien som jeg prioriterer.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

2019 var også året jeg endelig fikk samlet meg og reist litt igjen, og denne gangen ble det Stockholm. Jeg ble forelsket, med en gang. Oslo ble brått så lite og har kanskje gitt meg litt klaustrofobi? Følte plutselig at livet mitt sto stille. Stockholm fikk meg til å innse at Oslo er kanskje ikke nok akkurat nå, at jeg trenger kanskje en ny utfordring. Et ønske om å flytte til Stockholm er stort, og det har det vært siden minuttet jeg kom hjem etter første turen i juli. Nyttårsaften sa jeg opp leiligheten min på Storo, og jobben min er klar over at mars blir nok min siste måned på Max Grønland. Det er mye som må klaffe for at alt blir i orden med flyttingen nå, men heldigvis har jeg alltid jobbmuligheter der borte ettersom jeg jobber i et foretak med så store muligheter for forflytning, men jeg vil jo egentlig starte litt på nytt så jeg ønsker egentlig en butikkjobb der.

Virkelig klar for eventyr med min fantastiske tremenning i Sveriges hovedstad!

Stockholm har rett og slett tatt meg med storm, og jeg klarer ikke slippe taket. Jeg tror Stockholm kan være bra for meg, bra for drømmer og framtidsplaner da det uten tvil er store muligheter for å stifte bekjentskaper der som fører til kontakter som kan gjøre drømmen min om å leve av og skrive litt enklere å realisere. Stockholm er ingen permanent plan for meg, men bare for noen år kanskje? Kommer jo helt ann på hva som skjer der borte. Men jeg kjenner at muligheten kaller på meg og jeg klarer ikke slippe det. Jeg tror dette kan være en så positiv ting for meg, og blir det ikke det – da er det ikke verre enn å flytte tilbake… Oslo forsvinner ikke, heldigvis. Og de fine menneskene jeg har rundt meg vet jeg står ved min side til jeg velger å vende tilbake(om ikke så var vell aldri vennskapene meant to be??).