I dag er det fem år siden bomben smalt i regjeringskvartalet og at mennesker ble skutt etter på Utøya. 22.juli er for meg ikke en dato, det er en dag. Det er en dag hvor jeg alltid tenker på hvor skjørt livet er, hvor fort ting kan snu. Jeg ble aldri direkte berørt av hendelsen, men det er jo slik at ALLE kjenner noen som kjenner noen som har blitt nært berørt av dette, og det berører en. Dette har vært alles sorg, i hvert fall min. Jeg satt foran tven i en uke, jeg var å så blomsterhavet utenfor domkirken i Oslo. Man ble i en vond boble en god stund, man kan vell si at hele Norge be trykket på pause en uke.
Terror er ikke veien til rettferdighet, å drepe uskyldige mennesker er ikke rettferdighet og kommer ikke til å føre til det.
“Bombing for peace is like fucking for virginity”
U T Ø Y A
I dag reiste vi med buss ut til Utøya for å minnes de som mistet livet sitt under terrorangrepet 22 juli for fem år siden, for å vise medfølelse til de overlevende og etterlatte. Det var veldig fint, men også veldig tungt og trist. Jeg sa til Erik flere ganger “Tenk at her løpte de for fem år siden, i regnet. Må ha vært helt grusomt å løpe i dette terrenget, og mange uten sko”. Vi så gråtende foreldre der barna dems ble funnet – lys, blomster og tårer. Det er helt uvirkelig å være på denne øya, denne fine idylliske øya jeg selv hadde et ønske om å besøke det året… Det er veldig spesielt og rart.
På vei hjem igjen fra Utøya fikk vi informasjon om terrorangrep i München, noe som er helt forferdelig trist på en dag man roper høyt mot dette. Vi tenker på dere og føler med dere.
Er det noe du skal støtte i år så er det denne saken. Jeg tror(uten noen konkrete tall) at de fleste kjenner noen som kjenner noen som har opplevd vold direkte i hjemmet, eller vært vitne til det eller misbruk. Dette er noe mange kan føle på, og man føler empatien strømme på – jeg er intet unntak. Er det noe som er grusomt så er det vold/misbruk mot barn og dyr, dette er de i samfunnet som har den minste muligheten til å stille opp for seg selv – de vil alltid være avhenginge av andre. Støtt denne saken og gjør en forskjell for pårørende og ofre for vold og misbruk.
Når folk er mer opptatt av de som avslører pelsdyrnæringen enn lovbruddene pelsdyrnæringen gjør, da er det mørkt.
I dag er mine tanker hos de som sitter i retten for å ha avslørt lovbrudd ved Norges Pelsdyralslagets leder sin gård i 2013. Om disse blir dømt er det en enorm krenkelse på ytringsfriheten, og det er ekstremt skummelt om mennesker blir truet til taushet. Den eneste måten på å avsløre denne næringen har vi fått bevist gang på gang kommer kun igjennom uanmeldte besøk. Desverre så er denne næringen statsfinansiert, så jeg bare føler på meg at det kan gå gale veien. Jeg håper bare at de som sitter å dømmer denne saken at de henter frem empatien sin og lytter til fagfolkene som er til stede, og tar den riktige beslutningen.
Hvert år fra september til mars blir delfiner torturert i en liten bukt i Japan. Dette er fordi at det enda finnes en bransje, en bransje så grusom og så kaldblodig at jeg får helt frysninger av å tenke på det. En bransje som utnytter smarte, vakre skapninger som er ment til å svømme mange tusen mil om dagen – men i stedet for må sirkulere rundt seg selv i et basseng, og gjøre triks for å få mat. Dette er noe mange vet, og noe mange opplever ved å reise til f.eks USA eller Spania for å se disse type showene. Men det mange ikke vet, er hva de egentlig betaler for. Betaler de virkelig for maten og rent vann for delfinen? Eller betaler de EGENTLIG for at delfinariumet skal kunne kjøpe seg en ny fange? En fange som får se familien sin revet bort foran øynene sine, brutalt slaktet – i blant annet Taiji i Japan. Betaler du for et slikt show, ja da har du blod på hendene.
Jeg vet bare at denne grusomheten må ta slutt en dag, en dag i løpet av mitt liv – jeg vil aldri kunne hvile i fred før jeg vet at disse vakre skapningene får leve i fred. Delfiner og spekkhoggere hører ikke til i et basseng et menneske svømmer over på under et minutt – det sier seg selv.
Anbefaler deg til å ta tid for å se filmene over i løpet av helgen, ta til deg kunnskapen som trengs for at du skal forstå hvilken ondskap dette er. Tenk at Richard O’Barry som bygde opp delfinindustrien har brukt alle pengene han har, og har tjent, på å rive den ned igjen – sier ikke det litt?
Jeg var i Bulgaria for en del år siden, vi var på delfinshow. Det er så grusomt, jeg visste ikke bedre da. Men det vet jeg nå(eller for flere år siden), nok til å finne ut at delfinariumet jeg besøkte da er jævlig, møkkete og har hatt avmagrede delfiner. Om jeg kan tilgi meg selv for å betalt billetter til et slikt show? Nei. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å gjøre det godt igjen for noen.
Når jeg har fullført bacheloren så er planen å reise ned til Japan og dekke det som skjer der, jeg har hatt planer om dette så lenge – og føler det er et kall jeg har her i livet. Jeg må gi denne saken øyne, Norge er for stille i denne saken – vi er jo et hvalfangst land? Jeg mener man må stikke hull på en av di store tragediene og aktørene for å kanskje få en slutt på dette, worldwide. Skal vi få en slutt på dette må media være med å hjelpe til, og det er her jeg føler at kallet mitt kommer inn i bildet. Dette vil bli en av de viktigste tingene jeg vil gjøre i livet, kanskje den vanskeligste og den mest grusomme. Men det skal gjøres.
Det er så enkelt som å bare ikke kjøpe en billett, uten seere har denne industrien ingen fremtid. Du bestemmer delfinenes fremtid, hjelp de andre rundt deg til å ta et valg også.
Kan du leve med å ha blod på hendene?
Hvis du lurer på noe om dette eller andre ting, så send meg gjerne en melding på facebook her, eller i kommentarfeltet.
Du tenker, dette er bare en annen crazy dyrevern blogger som til vanlig sitter å truer pelsbrukere til livs. Det er ikke min stil og hvordan jeg ønsker å fremme mine meninger. Jeg ønsker å gi kunnskap og skape debatt, jeg ønsker å fremstå som seriøs og ikke bare basere mine meninger om pelsdyrnæringen basert på at “dyrene er så søte”. “Alle som er i mot pels er gærne hippier, som drapstruer andre og er i mot det kun fordi Sophie Elise er det”. Hvem får dette for seg? Dette er fordommer som går igjen, spesielt av de som er for bruk av pels.
Hvert år blir mange mink og rev drept i forfengelighetens navn. Hver år får nye norske ungdommer en Canada Goose jakke. Hvert år så går dyrevernere i fakkeltog for å få en slutt på dette. En slutt på lidelsen for dyrene og slutt på importen. I Norge i dag, så trenger vi fysisk ikke pels. Ikke varmer pels noe mer enn annet – for det er tross av alt kun snakk om en pelskrage eller dusk på luen som oftest. Ikke er det etisk riktig og det er heller ikke mer miljøvennlig enn fuskepels.
Hvordan klarer noen mennesker å trekke skyggelappene på? Fordi barn lider i Afrika og under barnearbeid? De samme folkene som kjøper Canada Goose jakken sin er også ofte de som kjøper undertøyet sitt på H&M bare så det er sagt. Jeg får alltid høre, hva med menneskene? Så tenker jeg – ja, hva gjør du for de menneskene, som jeg gjør for dyrene? Hvorfor kan man ikke bry seg om begge? Når ble dyrevernere så trangsynte at menneskeliv ikke er verdt noe? Alle tror at dyrevernere er de som kun bryr seg om dyrene, så får resten av verdens befolkning seile sin egen sjø. Hvor kommer disse fordommene i fra?
En debatt om noe så alvorlig som pelsdyrnæringen bør foregå skikkelig, den bør bestå av faglig kunnskap og hvor ditt moralske kompass peker. Er det greit å mishandle norsk rev og mink fordi mennesker sulter i Afrika?
Hvis Norge legger ned pelsdyrnæringen så blir det verre i Kina?!?!??! Hver gang, hver gang så kommer det temaet opp. Hva om folk ikke hadde kjempet for kvinner i andre land, så hadde ikke jeg som kvinne fått lov å skrevet dette her nå for å si det slik. Neida, joda. Det er viktig at land går frem som gode eksempler for andre land ved å kutte ut en slik praksis. Det er jo litt ironisk for den norske pelsdyrnæringen og landbruksministerne har også brukt Kina-argumentet flittig, men hva hjelper det når norsk pelsdyrnæring har tilnærmet lik modell som den kinesiske? Hva når jeg forteller at den skandinaviske pelsdyrnæringen er den som ga den kinesiske sin grobunn? (KILDE). Kan også fortelle at i dag så er pelsdyrnæringen for godt borte fra Nederland, som var en av de største aktørene, pelsdyrbøndene gikk til retten mot myndighetene som gjorde næringen ulovlig – men tapte. Dette sier alt om hvor viktig det er at land tar avstand fra å statsfinansiere slik dyremishandling, og la det i det hele tatt være lov!
Jeg har alltid vært i mot pels, så lenge jeg kan huske. Jeg kan huske hvordan jeg skjelte ut kunst og håndverk læreren min hver gang hun gikk rundt med kanin skjerfet sitt. Jeg husker hvordan jeg truet bestemor med å kaste pelskåpen i peisen og sel-skinn skoene rett etter. Kaller dere sånne som meg for hjernevasket av dyrevernere som NOAH? Dette er ren og skjer empati. Jeg har ingen foreldre som har vært genuint opptatt av dyrevelferd slik som jeg er, men jeg vet at de har blitt mye mer opptatt av det etter jeg har vist mitt glødende engasjement. Jeg tror at empatien for dyr har noe med hvilke holdninger dine foreldre har ovenfor dyr.
Noen av de tristeste debattene er de som angriper de som er i mot pels fordi de ikke er vegetarianere…. Jeg bruker ikke pels, jeg holder meg unna skinn, bruker ikke dyretestet kosmetikk/såper, jeg bruker ikke dun, jeg har redusert kjøttinntaket (jeg spiser forøvrig for det meste storfe og svin), spiser ikke gåselever, prøver å ha kjøttfrie dager, jeg besøker ikke dyreparker/delfinariumer/sirkus. Jeg er ikke feilfri, og håper styrken til å være vegetarianer en dag vil komme til meg. Å kutte ut pels det er noe som er så enkelt å gjøre, det er ikke livs nødvendig og bør faktisk være den letteste tingen å kutte ut i livet ditt. Det er ikke kult å kle seg opp i dyrs lidelser. Aldri. Det skumle med å rakke ned på de som bryr seg om noe er at det kan ende med at de ikke vil engasjere seg i det hele tatt.
På lørdag, 14. november har du en unik mulighet til å gi norske pelsdyr en stemme, i hele 24 norske byer vil denne kvelden bli lyst opp av fakler, briste av de engasjertes røst som ber om at pelsdyrnæringen skal bli lagt ned en gang for alle. Vis at du bryr deg og tar dyrs rettigheter på alvor, at du sier nei til at skattepengene dine skal gå til å finansiere utnyttelse av nesten en million dyr i pelsdyrnæringen i Norge hvert år.
Bruk disse minuttene videoen tar, ved å høre på Kjell Nordströms sin appell under fjorårets fakkeltog, den er ekstremt gripende og husker at tårene nesten presset på der jeg sto i den kalde november kvelden i fjor.
Hva mener du om temaet? (Jeg er åpen for debatt så lenge den blir holdt på et saklig nivå)
