Følg bloggen min på facebook HER.
2019 har vært en litt midtlivskrise for min del, gjort ting jeg aldri trodde jeg skulle gjøre, prøvd å skape relasjoner det ikke er rot i og hatt nok et år med mye sykdom som har gjort meg veldig sliten. Det har vært et år jeg har stått på på jobb og tatt i tak når andre ikke har gjort det, jeg viser ambisjoner på høye nivåer men ønsker ikke å klatre. Jeg har jo selvfølgelig en stor drøm, en drøm om å leve av å skrive og dele. Det er også derfor jeg holder meg igjen på muligheter jeg har, fordi jeg har drømmen i enden av veien som jeg prioriterer.
2019 var også året jeg endelig fikk samlet meg og reist litt igjen, og denne gangen ble det Stockholm. Jeg ble forelsket, med en gang. Oslo ble brått så lite og har kanskje gitt meg litt klaustrofobi? Følte plutselig at livet mitt sto stille. Stockholm fikk meg til å innse at Oslo er kanskje ikke nok akkurat nå, at jeg trenger kanskje en ny utfordring. Et ønske om å flytte til Stockholm er stort, og det har det vært siden minuttet jeg kom hjem etter første turen i juli. Nyttårsaften sa jeg opp leiligheten min på Storo, og jobben min er klar over at mars blir nok min siste måned på Max Grønland. Det er mye som må klaffe for at alt blir i orden med flyttingen nå, men heldigvis har jeg alltid jobbmuligheter der borte ettersom jeg jobber i et foretak med så store muligheter for forflytning, men jeg vil jo egentlig starte litt på nytt så jeg ønsker egentlig en butikkjobb der.
Virkelig klar for eventyr med min fantastiske tremenning i Sveriges hovedstad!
Stockholm har rett og slett tatt meg med storm, og jeg klarer ikke slippe taket. Jeg tror Stockholm kan være bra for meg, bra for drømmer og framtidsplaner da det uten tvil er store muligheter for å stifte bekjentskaper der som fører til kontakter som kan gjøre drømmen min om å leve av og skrive litt enklere å realisere. Stockholm er ingen permanent plan for meg, men bare for noen år kanskje? Kommer jo helt ann på hva som skjer der borte. Men jeg kjenner at muligheten kaller på meg og jeg klarer ikke slippe det. Jeg tror dette kan være en så positiv ting for meg, og blir det ikke det – da er det ikke verre enn å flytte tilbake… Oslo forsvinner ikke, heldigvis. Og de fine menneskene jeg har rundt meg vet jeg står ved min side til jeg velger å vende tilbake(om ikke så var vell aldri vennskapene meant to be??).
Jeg er klar for nye eventyr nå, 2020 skal bli mitt år.
Kjenner du noen, eller vet om noen som kjenner noen som kanskje vet om jobb eller leilighet i Stockholm – Rop ut!
Klar for å følge mitt nye eventyr?
